Solheimsgaten var tidligere en travel sentrumsgate med butikker, kafeer, verksteder og boliger. Bebyggelsen besto i hovedsak av små trehus med næringsvirksomhet i første etasje og boliger over. I dag står bare to av de eldste husene igjen. Et av dem er nå i 2015 planlagt revet. Det er nr. 58 hvor blant annet aksjeselskapet Solheimsvikens brødforening og senere Solbrød holdt til. Mange som vokste opp i strøket har fremdeles gode barndomsminner om tebrødskalkene de her fikk kjøpt for noen få øre. Les mer
Kommer du over et Regna kassaapparat, en Adwell regnemaskin, eller en safe det står Jøli på, kan du være sikker på at den er produsert av bergensfirmaet Jørgen S. Lien. Kommer du over en Smith Premier skrivemaskin, er den kanskje også fra Jørgen S. Lien, som hadde generalagenturet. I nesten førti år eksporterte firmaet maskiner til hele verden. Hovedkontoret og fabrikken lå i Møllendalsveien 2-4 ved Strømbroen, og var en av byens aller største bedrifter. Les mer
Frem til ut på 1900-tallet fant de aller fleste fødsler sted hjemme. Hjelperne under fødsel og barseltid har alltid hatt en viktig oppgave. Opprinnelig foregikk fødslene med såkalte hjelpekoner til stede – kvinner som selv hadde født barn og som hadde lært arbeidet av en annen og mer erfaren hjelpekone. I løpet av 1800-tallet kom imidlertid jordmødrene i stadig større grad inn i fødselshjelpen. Jordmorens oppgave var, og er, er å bistå kvinner under svangerskap, fødsel og barseltid. Les mer
På slutten av 1800- og tidlig 1900-tall var levekårene i deler av Årstad, og da særlig i Solheimsviken, relativt dårlige. Dette førte også til at forholdene for de mange fødende ikke var av de beste. Fødslene foregikk hjemme, og distriktet hadde så vidt vi vet en jordmor. Alternativet var Fødselsklinikken i Bergen, men hvor mange fra Årstad som eventuelt fødte der vites ikke. Les mer
Bergens Knappefabrikk ble anlagt på begynnelsen av 1930-tallet som en av to knappefabrikker i landet. Bedriften startet som et krisetiltak for ungdom etter initiativ fra «Ungdomshjælpen», Komiteen for Bjørgvin bispedømme. Les mer
Fra 1840- tallet vokste det frem en tekstilindustri i Bergen. Det var før maskinindustriens fremvekst. Bergens Klædefabrik ble imidlertid ikke anlagt før i 1886. Denne fabrikken lå i Fløen ved Lungegårdsvannet og hadde adresse Kalfarveien 99 (gnr 166/bnr1165). På kartene fra 1915 og 1921 ser vi Bergens Klædefabrik inntegnet. Les mer