Jordmødrene i Årstad
Frem til ut på 1900-tallet fant de aller fleste fødsler sted hjemme. Hjelperne under fødsel og barseltid har alltid hatt en viktig oppgave. Opprinnelig foregikk fødslene med såkalte hjelpekoner til stede – kvinner som selv hadde født barn og som hadde lært arbeidet av en annen og mer erfaren hjelpekone. I løpet av 1800-tallet kom imidlertid jordmødrene i stadig større grad inn i fødselshjelpen. Jordmorens oppgave var, og er, er å bistå kvinner under svangerskap, fødsel og barseltid. Les mer
«…de fortvivlende forhold…» – om fødsler og barseltid
På slutten av 1800- og tidlig 1900-tall var levekårene i deler av Årstad, og da særlig i Solheimsviken, relativt dårlige. Dette førte også til at forholdene for de mange fødende ikke var av de beste. Fødslene foregikk hjemme, og distriktet hadde så vidt vi vet en jordmor. Alternativet var Fødselsklinikken i Bergen, men hvor mange fra Årstad som eventuelt fødte der vites ikke. Les mer
Barnearbeid
I arkivet etter «Bergen stedlige fabrikktilsyn» tilsynsprotokoll for Årstad for perioden 1912-1928, finner vi dokumentert barnearbeid i noen fabrikker. Ut i fra opplysningene som er protokollført i vår kilde, virker det imidlertid som barnearbeid ikke var svært utbredt etter 1912. Før den tid er det ikke lett å finne dokumentasjon på barnearbeid i arkivene vi oppbevarer. Les mer
Konene med matspannene
Tidligere kunne man flere ganger daglig høre lyden av fabrikkfløytene i Solheimsviken. Disse markerte begynnelsen og slutten på arbeidsdagen og tid for middagspausen klokken 12.
Det Stedlige Fabrikktilsynet i Årstad
Mot slutten av 1800-tallet ble det et sterkt fokus på helse- og arbeidsforhold i industrien. Forholdene var kritikkverdige, og barnearbeid var utbredt. Arbeiderkomiteen av 1885 hadde slått alarm, og arbeiderne krevde at noen tok affære. Arbeidervern- og fabrikktilsynslov ble vedtatt i 1892. Ett fabrikktilsyn ble opprettet i hver kommune i 1893, og fikk navnet Det stedlige Fabrikktilsynet. Les mer
Arbeidsledighet, konflikter og samhold i 1930-årene
Mellomkrigstiden var en svært vanskelig periode for de fleste norske skipsverft. Fra slutten av 1920-årene og helt frem til krigsutbruddet ble det bare bygd noen få skip ved Bergens Mekaniske Verksted. Dette førte til driftinnskrenkninger og stor arbeidsløshet. Les mer
