Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Wingaards Jernstøberier

I 1850 etablerte kjøpmann Oluf P Wingaard Strømmen jernstøberi, senere endret til Wingaards jernstøberi. Dette var en av to storindustrielle fabrikker ved den «nye bro» i Solheimsviken.

Les mer

Campbell Andersens Enke AS

Firmaet lagde og solgte en rekke fiskeredskaper: snurpenot, landnot, notlin, garn, hampetråd, bomullstråd, snører, liner. De hadde også eget notbarkeri. I 1929 bygde selskapet ny og moderne fabrikk med 1800 m2 gulvflate og moderne utstyr i Damsgårdsveien 77. Etter krigen ble lokalene utvidet. Butikken lå på Strandkaien 4.

Les mer

Høyes Vinfabrikk

Gyldenpris er kanskje ikke det området man først og fremst forbinder med vinproduksjon, men her lå en gang Skandinavias største vinprodusent, Høyes Vinfabrikk. Bygningen står fremdeles og har adressen Gyldenprisveien 16, men det er lenge siden vinkjellerne var fylt opp av tønner med vermuth og het fruktvin. Les mer

Barnearbeid

I arkivet etter «Bergen stedlige fabrikktilsyn» tilsynsprotokoll for Årstad for perioden 1912-1928, finner vi dokumentert barnearbeid i noen fabrikker. Ut i fra opplysningene som er protokollført i vår kilde, virker det imidlertid som barnearbeid ikke var svært utbredt etter 1912. Før den tid er det ikke lett å finne dokumentasjon på barnearbeid i arkivene vi oppbevarer. Les mer

Konene med matspannene

Tidligere kunne man flere ganger daglig høre lyden av fabrikkfløytene i Solheimsviken. Disse markerte begynnelsen og slutten på arbeidsdagen og tid for middagspausen klokken 12.

Les mer

Kullkompaniene i Solheimsviken

D/S MANX ved kai hos K71 i Solheimsviken ca. 1926. Kullkranen i bakgrunnen tilhørte ikke K71, men den nordenforliggende konkurrenten Victor Müller som hadde kjøpt eiendommen etter at Hansen, Hirsch & Co. hadde avviklet sin kullforretning. Dette kjøpet førte til en indre strid i K71. Flere hadde ønsket at K71 skulle kjøpe eiendommen, men ledelsen av firmaet mente at prisen var for høy. Fotograf: Atelier KK.. (Billedsamlingen UiB)

Bergen var tidlig ute med å legge om fra seil til damp. Byen gikk inn i 1870-årene med 35 dampskip, de fleste tilhørende nyopprettede rederier som hurtig skulle bli kullkjøpmennenes store kunder. 30 år senere, ved inngangen til 1900-tallet, sto Bergen frem som landets fremste sjøfartsby med sine bortimot 300 dampskip. Les mer

  • Sosiale medier