«Havebyen» Finnbergåsen
Under 1.verdenskrig begynte en del private investorer å kjøpe opp eiendommer i Årstad og det ble planlagt flere private boligprosjekter. Under den såkalte jobbetiden mot slutten av krigen fant mange av investorene andre og mer attraktive investeringer og ønsket å selge eiendommene sine. Dette førte igjen til at Bergen kommune begynte å kjøpe opp store eiendommer i Årstad. I 1918 ble Finnbergåsen kjøpt som en ferdig regulert «haveby». Les mer
Husvillebrakkene på Solheim kirkegård
Etter bybrannen i 1916 ble det bygd en mengde boligbrakker på Solheim kirkegård. Her ble folk som hadde mistet hjemmene sine under brannen, eller som av andre årsaker var husløse, innlosjert. Boligene var ment å være svært midlertidige, men fordi kommunen hadde problemer med å skaffe nok permanente boliger, var det mange som måtte bo i brakkeleilighetene i årevis.
Finskehusene
De første årene etter 2. verdenskrig var preget av materialmangel, rasjonering av byggematerialer og stort byggebehov. Boligmangelen var stor. Ferdighusproduksjonen skjøt fart i denne perioden. Ved å bruke ferdigkappede materialer ble både husene raskere å sette opp og rimeligere å bygge. A/S Boligselskapet Finskehus i Bergen valgte å kjøpe ferdighus helt fra Finland, men fordi de finske byggetradisjonene var noe annerledes enn de norske ble det søkt om godkjenning fra Forsynings- og gjenreisningsdepartementet.
Kommunale boliger på Uren
A/S Damsgaards boligselskap ble opprettet for å bygge billige utleieboliger for arbeidere på Uren, mellom gårdene Solheimslien og Stranden. Selskapet hadde ervervet eiendommene «paa meget rimelige betingelser» og planla oppførelsen av 33 hus med til sammen 165 leiligheter. Arkitekt Daniel Muri, en av Bergens ledende arkitekter, ble engasjert til å utarbeide bebyggelsesplanen og tegne de enkelte husene. Les mer
Damsgårdsveien 24
På slutten av 1800-tallet begynte en del arbeidere å bygge egne boliger i nærheten av industribedriftene i Solheimsviken. Ved å leie ut mesteparten av huset kunne de skaffe seg en viktig biinntekt. Damsgårdsveien 24 var en slik utleiebolig.
Michael Krohns villa
«Det var en diger trevilla. Grønn. Hagen til fru Meyer strekte seg langt bortover i retning Laksevåg. Vi gikk ofte på epleslang der». Nabo på 1940- og 50-tallet. En av BMVs gründere, Michael Krohn, bygde seg en villa i nærheten av skipsverftet. Den fikk senere adressen Damsgårdsveien 14. I dag ligger tomten midt i krysset mellom Michael Krohnsgate og Damsgårdsveien.
