Allerede i 1856 sto den første arbeiderboligen til Bergens Mekaniske Verksted ferdig. Huset ble bygd samtidig med resten av bedriften og lå trolig inne på selve verksområdet i Solheimsviken. Verkstedet var avhengig av å skaffe arbeiderboliger for å holde på kvalifisert arbeidskraft. En del fagarbeidere ble for eksempel hentet helt fra Sverige. Les mer
På Gyldenpris ble det etter bybrannen i 1916 bygd nødboliger for husløse. Området fikk det dramatiske tilnavnet «Blodbyen» på grunn av at husene var malt røde. Les mer
Med unntak av partiet nede ved Damsgårdsveien var Stranden et av de siste områdene på Damsgårdssiden som ble bygd ut. I Olav Rustiesgate ble det i 1951 reist tre helt moderne punkthus. Les mer
I løpet av 1920-årene avtok den kommunale byggevirksomheten, men de kommunale myndighetene ga likevel ikke opp boligbyggingen. Les mer
På Øvre Gyldenpris bygde Bergen kommune mellom 1918-20 et boligområde med permanente boliger i mur. Boligene hadde bedre standard enn brakkene og de halvpermanente husene i «Blodbyen» nedenfor og området ble regnet som «det fineste» på Gyldenpris. Les mer