Kronstad hovedgård og lystgård
På Kronstadhøyden med front ut mot Store Lungegårdsvann ligger Kronstad hovedgård og lystgård, som et slott med en staselig tempelfront. En gang i tiden var dette et av de største privathus i Bergen, bygget etter mal fra et vinslott avbildet på en vinetikett. Her ble det drevet gård fra omtrent 1100-tallet, og som så mange av de andre gårdene i området tilhørte den en gang Alrekstad (Årstad) kongsgård, så en klosterorden før den kom i hendene til den danske adelsmann og lensherre Vincens Lunge. Les mer
Haukeland hovedgård
Der hvor Haukelad sykehus i dag breier seg ut i alle retninger var det i tidligere tider en gård som het Haukeland hovedgård. Her har det vært gårdsdrift i uminnelige tider. Først var det en del av kongsgården på Alrekstad (Årstad) og på et tidspunkt gikk det over til Nonneseter kloster og videre til Vincent Lunge i 1528, hvis slekt beholdt gården til midten av 1600-tallet. Haukeland Hovedgård grenset mot Årstad hovedgård i nord og Landås hovedgård i sør. Les mer
Landås hovedgård og lystgård – fra kongsgård, via kirkens jordegods til lystgård
Landås er en gammel gård og hørte i middelalderen til under kongsgården på Alrekstad, senere Årstad. På begynnelsen av 1800-tallet anla Edvard Hagerup et stort lystanlegg på gården, som ble barnebarnet Edvard Grieg sitt sommerparadis i barndommen. Det var også her han etter sigende traff sin tilkomne hustru, Nina Hagerup (også et barnebarn av Edvard Hagerup). Les mer
De gamle lystgårdene i Årstad
Fra midten av 1700-tallet og frem til 1850 bygget velstående embedtsmenn og kjøpmenn lystgårder, eller lyststeder om det ikke var tilknyttet en gård, i Bergens omegn. Husene var ikke ment som permanente boliger, men heller bygget for fest og fritid. Lystgårdene fikk som regel en markant plassering i terrenget, lett synlig og fungerte som statussymboler. Les mer
Steingarden i Bybaneskogen
På kart fra begynnelsen av 1900-tallet kan vi se flere ulike steingarder i området Landås og Slettebakken. I dag er det lite igjen av disse kulturminnene. Mye av steinen ble brukt som fyllmasser under den store boligutbyggingen på 1950-tallet. Men i området ”Bybaneskogen” kan vi fortsatt se restene av en lang steingard.
Slettebakken hovedgård og lystgård
Slettebakken hovedgård med adresse Vilhelm Bjerknes vei 102, ble utskilt i 1668 som eget bruk fra Øvre Nattland. Gården ligger fritt med utsikt mot Bergensdalen, Fantoft og Nordåsvannet. I Typografisk Statistisk Samling No 2 fra 1779 skildres Slettebakken gård slik: ”… strax ovenfor Tveitevandet, ligger Gaarden Slettebakken, hvor man finder en smuk Kjøbstæds-Bygning, nogen Løvskov og en behagelig Udsigt over den hele Dal indtil Byen”. Les mer
