Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Slettebakksgårdene, fra jordbruk til tettbebyggelse

Kart som viser bruksinndelingen, Slettebakken og Landås 1915. Fra arkivet etter Årstad oppmålingsvesen.

I følge Norges land og folk: statistisk og topografisk beskrevet fra 1896 var landbruksforholdene i Årstad herred preget av mager jordbunn, dårlige beitemarker og lite skog. Fra slutten av 1800-tallet og fremover fant det likevel sted nydyrking og utparsellering av bruk til selveiende melkebønder. Under Slettebakken hovedgård ble ni bruk utparsellert i årene 1830 til 1907. Men allerede på 1950- og 60-tallet var området forvandlet fra jordbruksland til en tettbebygget del av Bergen. Les mer

Sommerlyst – Villa Mexico

Fra gammel tid var gården Gyldenpris en plass under Damsgård hovedgård i Askøen Herred. Krigskommisær Geelmuyden fikk eierskapet i 1770, og han solgte videre til Dankert Dankertsen Krohn i 1796. John Halvorsen Hagen kjøpte eiendommen i år 1800, og i 1833 gav Hagens enke, Dorthea Sophie Charlotte, født Brügger, Hans Tornøe en grunnseddel på en «husegrund» på Gyldenpris. Hagen og Hans Tornøes far hadde hatt forbindelser gjennom selskapet Den Gode Hensigt. Lyststedet Tornøe bygget her bar det velklingende navnet Sommerlyst . Les mer

Kommunalt svineoppdrett på Bolstad gård

I 1918 begynte Bergen kommune med svineoppdrett på Bolstad gård. Det var mangel på matvarer i byen og gratis grisemat kunne skaffes ved å pålegge husholdninger og forretninger å sortere avfallet sitt. Erfaringer fra Sverige hadde vist at slike tiltak kunne være lønnsomme. Les mer

Mannsverk – fra lystgård til boligkompleks og kollektivtransportsentral

Betegnelsen ”mannsverk” ble lenge brukt som et verdimål, blant annet for å beregne landskyld. Dersom det var behov for en voksen arbeidskar i tillegg til husbonden på gården, var det ett mannsverk. En gård kunne være på to eller flere mannsverk. Før 1820 besto det som i dag kalles Mannsverk på Landås av utmark, samt noen mål sump med det lite flatterende navnet ”Paddemyren”. Claus Grip fikk festekontrakt på myren og området rundt i 1819, drenerte den, og forvandlet den i løpet av kort tid til et blomstrende lyststed, med fruktbar jord og dyrket mark. Les mer

Årstad hovedgård – fra kongsgård til tvangsskole

På Årstadvollen står en staselig hvitmalt villa i tre, sammen med noen mindre bygninger. Dette er en del av gamle Årstad hovedgård eller Alrekstad kongsgård om vi går enda lengre tilbake i tid. Her hadde Harald Hårfagre og hans ætt et av sine kongsseter. Men bygningene som står der i dag er ikke så gammel, de er fra 1700- og 1800-tallet. Les mer

Jordbruk i Årstad – småbønder, bergensborgere, forpaktere og bykommunen

Kart fra Årstad oppmålingsvesen som viser landområdene på Solheim, 1915.

Den første bebyggelsen i Årstad var i hovedsak knyttet til gårdene. Nye gårder ble ryddet og gårder ble skilt ut fra eldre bruk, så rundt 1870 var det meste av arealet i herredet oppdyrket med spredte små og noen få store gårdsbruk. Unntaket var Solheimsviken og Fløen som var et industri- og boligområde. Årstad var således delt: Øst og sør var tynt befolket med gårdsdrift som hovednæring, nord og vest var tett befolket med industri som hovednæring. Les mer

  • Sosiale medier