Nymark Idrettslag
Nymark Idrettslag har hjemmebane vegg i vegg med Brann Stadion. I 2013 hadde de 720 medlemmer, og femti lag med i fotballkretsens serier. Fellesskap og lokalmiljø står sterkt, og klubben samler spillere med bakgrunn fra minst 15 nasjoner. Det arrangeres Nymarksdagen, Fargerik Fotball og fotballskole. Sykling og fotball er hovedgrenene, men Fana-milen ble i 2014 arrangert for 35. gang sammen med Fana IL. Nymark IL har en spennende fortid innen arbeideridretten. Les mer
Fotballklubben «Rask» 1921-1934
Rask ble stiftet på Nymark den 20. april 1921 av Knut Herland, Fritz Fjelberg og Reidar Eliassen. Fotballklubben hadde lenge sitt eget «Wembley Stadion» på marken mellom Gjøas vei og Ernst Sars vei, der Borgernes Byggekolonier av 1920 senere bygget et stort boliganlegg. «Ullskjortelaget» ble de kalt de første årene, og ble raskt en klubb å regne med, både i fotball, friidrett og Ping-Pong. Les mer
Fjæreveien
Fra middelalderen gikk ferdselsåren fra Bergen til Damsgård og videre til Gravdal og Alvøen rundt Store Lungegårdsvann. Ferdselsåren var imidlertid i en elendig forfatning og på begynnelsen av 1800-tallet ble det satt i gang omfattende arbeider med å lage en ny vei. Denne ble kalt Fjæreveien. Fjæreveien ble etter noen år klassifisert som en hovedvei, men på grunn av de vakre omgivelsene var den også et populært sted for spaser- og kjøreturer. Les mer
«Rædslene på Grønneviksøren» – husvillebrakkene
På Grønneviksøren, omtrent der SIB sine studentboliger ligger i dag, ble det etter bybrannen i 1916 reist boligbrakker for husløse. Utbyggingen startet allerede før byggemeldingen var godkjent av fagetatene og skjedde i raskt tempo. Både byarkitekten og stadsfysikus uttalte i ettertid at boligbrakkene aldri skulle ha blitt reist. Grønneviksøren var et svært fuktig område, og bossfyllingen like ved brakkene førte både til forurensning og dårlig lukt. Les mer
Husvillebrakkene ved Møllendalsbakken
På vestsiden av Møllendalselven oppførte aksjeselskapet «Borgernes byggekolonier» i 1920 tre boligbrakker. Brakkene skulle brukes som midlertidige boliger for husløse etter bybrannen i 1916. Kommunen stilte tomt til disposisjon og tok på seg arbeidet med vann, kloakk og lys. Selve byggingen av brakkene ble finansiert ved hjelp av innsamlede midler. Les mer
Kronstad hovedgård og lystgård
På Kronstadhøyden med front ut mot Store Lungegårdsvann ligger Kronstad hovedgård og lystgård, som et slott med en staselig tempelfront. En gang i tiden var dette et av de største privathus i Bergen, bygget etter mal fra et vinslott avbildet på en vinetikett. Her ble det drevet gård fra omtrent 1100-tallet, og som så mange av de andre gårdene i området tilhørte den en gang Alrekstad (Årstad) kongsgård, så en klosterorden før den kom i hendene til den danske adelsmann og lensherre Vincens Lunge. Les mer
