Haukeland hovedgård
Der hvor Haukelad sykehus i dag breier seg ut i alle retninger var det i tidligere tider en gård som het Haukeland hovedgård. Her har det vært gårdsdrift i uminnelige tider. Først var det en del av kongsgården på Alrekstad (Årstad) og på et tidspunkt gikk det over til Nonneseter kloster og videre til Vincent Lunge i 1528, hvis slekt beholdt gården til midten av 1600-tallet. Haukeland Hovedgård grenset mot Årstad hovedgård i nord og Landås hovedgård i sør. Les mer
Landås hovedgård og lystgård – fra kongsgård, via kirkens jordegods til lystgård
Landås er en gammel gård og hørte i middelalderen til under kongsgården på Alrekstad, senere Årstad. På begynnelsen av 1800-tallet anla Edvard Hagerup et stort lystanlegg på gården, som ble barnebarnet Edvard Grieg sitt sommerparadis i barndommen. Det var også her han etter sigende traff sin tilkomne hustru, Nina Hagerup (også et barnebarn av Edvard Hagerup). Les mer
Selvbyggerkolonien på Nymark
I 1923 fikk arkitekt Leif Grung i oppdrag fra Bergen kommunale selvbyggerkomite å utarbeide et forslag til bebyggelse på kommunens eiendom Nymark, mellom Brann stadion og Inndalsveien. Her ønsket kommunen å reise en «hageby» etter selvbyggerprinsippet. Det vil si at kommunen skulle oppføre og selge husene i halvferdig stand. De enkelte selvbyggerne skulle så fullføre arbeidet med hus og hage. Hensikten var å få ned byggekostnadene og slik gjøre det mulig for flere å bo i eget hus med hage. Les mer
De gamle lystgårdene i Årstad
Fra midten av 1700-tallet og frem til 1850 bygget velstående embedtsmenn og kjøpmenn lystgårder, eller lyststeder om det ikke var tilknyttet en gård, i Bergens omegn. Husene var ikke ment som permanente boliger, men heller bygget for fest og fritid. Lystgårdene fikk som regel en markant plassering i terrenget, lett synlig og fungerte som statussymboler. Les mer
Regulering og utbygging av Bergensdalens midtre del
Få år etter bybrannen i 1916 begynte Bergen kommune arbeidet med å regulere og tilrettelegg de sentrale delene av Årstad for utbygging av nye boligområder. Det var stor bolignød i kommunen og mangel på ledige tomtearealer innenfor de gamle bygrensene. I Årstad eide Bergen kommune store, ledige tomtearealer, blant annet de sentrale delene av Bergensdalen. Her ble det vedtatt at byens fremtidige boligutbygging skulle skje, da i form av lavbebyggelse som rekkehus og eneboliger. DET … Les mer
«Villa Fredheim» – fra herskapsvilla til institusjon
I Klaus Hansensvei 16, tidligere Møllendalsveien 13 og 16, ligger en stor og ærverdig, gammel trebygning i sveitserstil. Bygningen blir i dag benyttet av Bergen barn- og familiesenter, men ble opprinnelig bygd som bolig for kjøpmann og skipsreder Harald Irgens (1830-1915) og hans familie på slutten av 1800-tallet. Familien valgte da å flytte fra sentrum til landlige omgivelser i Årstad. Les mer
