Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Lærerbakken

Utsnitt av kart med de fire første husene i Lærerbakken, 1915.

Lærerbakken er en forbindelsesvei mellom Søndre Skogveien og Løbergsveien. Navnet ble vedtatt i 1933, etter at flere huseiere i strøket hadde bedt om at veien ble gitt dette navnet. Frem til da hadde de fleste husene hatt adresse til Løbergsveien. Les mer

Skipsreder Torps villa på Kronstad

Fasadetegning av skipsreder Torps villa, 1920.

Bolighusene i området vi tar for oss er svært variert fra småhusbebyggelse via murgårder til villabebyggelse. I denne artikkelen trekker vi frem en villa på Kronstad. Les mer

Idrettsparken på Slettebakken

Reguleringsvesenets forslag til idrettsanlegg, 1948.

Oppslutningen om idrettslagene økte mye i etterkrigstiden. I 1962 vedtok Bergen bystyre enstemmig å fylle ut, planere og så i et 48 mål stort område på Slettebakken regulert til idrettsformål. Området skulle bli en «verdifull tumle- og treningsplass for barn og ungdom fra omliggende boligstrøk og skoler.» Les mer

Steingarden i Bybaneskogen

Rester av steingarden er ennå synlig i terrenget.

På kart fra begynnelsen av 1900-tallet kan vi se flere ulike steingarder i området Landås og Slettebakken. I dag er det lite igjen av disse kulturminnene. Mye av steinen ble brukt som fyllmasser under den store boligutbyggingen på 1950-tallet. Men i området ”Bybaneskogen” kan vi fortsatt se restene av en lang steingard.

Les mer

Slettebakken hovedgård og lystgård

Fasadetegning av Slettebakken hovedgård, 1926.

Slettebakken hovedgård med adresse Vilhelm Bjerknes vei 102, ble utskilt i 1668 som eget bruk fra Øvre Nattland. Gården ligger fritt med utsikt mot Bergensdalen, Fantoft og Nordåsvannet. I Typografisk Statistisk Samling No 2 fra 1779 skildres Slettebakken gård slik: ”… strax ovenfor Tveitevandet, ligger Gaarden Slettebakken, hvor man finder en smuk Kjøbstæds-Bygning, nogen Løvskov og en behagelig Udsigt over den hele Dal indtil Byen”. Les mer

Slettebakksgårdene, fra jordbruk til tettbebyggelse

Kart som viser bruksinndelingen, Slettebakken og Landås, 1915.

I følge Norges land og folk: statistisk og topografisk beskrevet fra 1896 var landbruksforholdene i Årstad herred preget av mager jordbunn, dårlige beitemarker og lite skog. Fra slutten av 1800-tallet og fremover fant det likevel sted nydyrking og utparsellering av bruk til selveiende melkebønder. Under Slettebakken hovedgård ble ni bruk utparsellert i årene 1830 til 1907. Men allerede på 1950- og 60-tallet var området forvandlet fra jordbruksland til en tettbebygget del av Bergen. Les mer