Lærerbakken er en forbindelsesvei mellom Søndre Skogveien og Løbergsveien. Navnet ble vedtatt i 1933, etter at flere huseiere i strøket hadde bedt om at veien ble gitt dette navnet. Frem til da hadde de fleste husene hatt adresse til Løbergsveien. Les mer
Bolighusene i området vi tar for oss er svært variert fra småhusbebyggelse via murgårder til villabebyggelse. I denne artikkelen trekker vi frem en villa på Kronstad. Les mer
Oppslutningen om idrettslagene økte mye i etterkrigstiden. I 1962 vedtok Bergen bystyre enstemmig å fylle ut, planere og så i et 48 mål stort område på Slettebakken regulert til idrettsformål. Området skulle bli en «verdifull tumle- og treningsplass for barn og ungdom fra omliggende boligstrøk og skoler.» Les mer
På kart fra begynnelsen av 1900-tallet kan vi se flere ulike steingarder i området Landås og Slettebakken. I dag er det lite igjen av disse kulturminnene. Mye av steinen ble brukt som fyllmasser under den store boligutbyggingen på 1950-tallet. Men i området ”Bybaneskogen” kan vi fortsatt se restene av en lang steingard.
Slettebakken hovedgård med adresse Vilhelm Bjerknes vei 102, ble utskilt i 1668 som eget bruk fra Øvre Nattland. Gården ligger fritt med utsikt mot Bergensdalen, Fantoft og Nordåsvannet. I Typografisk Statistisk Samling No 2 fra 1779 skildres Slettebakken gård slik: ”… strax ovenfor Tveitevandet, ligger Gaarden Slettebakken, hvor man finder en smuk Kjøbstæds-Bygning, nogen Løvskov og en behagelig Udsigt over den hele Dal indtil Byen”. Les mer
I følge Norges land og folk: statistisk og topografisk beskrevet fra 1896 var landbruksforholdene i Årstad herred preget av mager jordbunn, dårlige beitemarker og lite skog. Fra slutten av 1800-tallet og fremover fant det likevel sted nydyrking og utparsellering av bruk til selveiende melkebønder. Under Slettebakken hovedgård ble ni bruk utparsellert i årene 1830 til 1907. Men allerede på 1950- og 60-tallet var området forvandlet fra jordbruksland til en tettbebygget del av Bergen. Les mer