Nonskletten og Kråkemarken på Mannsverk
På vestsiden av blokkene på Mannsverk, med sentralvarmeanleggets pipe ragende mot himmelen, står en bergknaus i landskapet. Den markerer starten på en åsrygg som fortsetter sørover mot Nattland, og er en start på det grønne beltet som i dag har fått navnet Bybaneskogen. Knausen hadde en gang navnet Nonskletten og St. Hanshaugen, ifølge Dag Sletten sin innsamling av stedsnavn på Landås. Les mer
Kommunalt svineoppdrett på Bolstad gård
I 1918 begynte Bergen kommune med svineoppdrett på Bolstad gård. Det var mangel på matvarer i byen og gratis grisemat kunne skaffes ved å pålegge husholdninger og forretninger å sortere avfallet sitt. Erfaringer fra Sverige hadde vist at slike tiltak kunne være lønnsomme. Les mer
Slettebakken reguleres
I 1950 ble det vedtatt en reguleringsplan for Slettebakken, utarbeidet av arkitektene Kristian Korff og Kåre Frølich. Her skulle det bygges en ny drabantby med boliger, skole, kirke, forretninger osv. Det vakre området var et yndet rekreasjonsområde for bergensere, og ved utformingen av reguleringsplanen ble det lagt stor vekt på å beholde mest mulig av landskapets karakter. Den dominerende fargen på plankartet er da også grønn. Les mer
Mannsverk – fra lystgård til boligkompleks og kollektivtransportsentral
Betegnelsen ”mannsverk” ble lenge brukt som et verdimål, blant annet for å beregne landskyld. Dersom det var behov for en voksen arbeidskar i tillegg til husbonden på gården, var det ett mannsverk. En gård kunne være på to eller flere mannsverk. Før 1820 besto det som i dag kalles Mannsverk på Landås av utmark, samt noen mål sump med det lite flatterende navnet ”Paddemyren”. Claus Grip fikk festekontrakt på myren og området rundt i 1819, drenerte den, og forvandlet den i løpet av kort tid til et blomstrende lyststed, med fruktbar jord og dyrket mark. Les mer
Sletten senter – først i Bergen
Etter den storstilte boligbyggingen på femti-tallet, var det et yrende forretningsliv på Landås. På Mannsverk og i Birkeveien lå Samvirkelag. Flere steder kunne man handle kolonialvarer, fisk, kjøtt, brød og melk over disk. Her fantes frisør, apotek, manufaktur, elektroforretning, skomaker og fargehandel flere steder. Men da et moderne butikksenter åpnet på Sletten i 1964, fikk bydelen noe de fleste i Norge kunne se langt etter på denne tiden. Les mer
De Gamles By
De Gamles By er betegnelsen på det særpregete boligområdet for eldre i Kristofer Jansons vei 55 -71. Anlegget som er tegnet av byarkitekt Eystein Michaelsen ble i sin tid prisbelønnet av Norske Arkitekters Landsforbund og Det Nyttige Selskab. Boligområdet på Landås sto ferdig i 1956-57 og var det første boliganlegget for eldre i Bergen. De toetasjes murhusene har en enkel og klar utforming med fine arkitektoniske detaljer, preget av etterkrigstidens funksjonalisme. Hele anlegget består av 24 hus og ligger rundt et felles tun. Måten arkitekten har plassert de strengt rektangulære husene på har gitt området en spesiell karakter. Les mer
Kontaktinformasjon
Bergen kommune - Bergen byarkiv
Tlf: 55 56 62 83
Bergen kommune - Innbyggerhjelp
Nettredaktør: Ragnhild Botheim
Ansvarlig redaktør: Jan Tore Helle