Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Danmarksplass

Danmarksplass og Fjøsangerveien 28.februar 1964. Fotograf ukjent. Arkivet etter Bergens Arbeiderblad.

Visste du at Danmarksplass kunne ha vært sirkelformet? Det var slik den var planlagt i en reguleringsplan for området i 1913. Les mer

Bjørnsonsgate

Bjørnsonsgaten med nyanlagte trikkeskinner. Fotograf: KK. Arkivet etter Bergen Sporvei AS.

Bjørnsonsgate ble opprinnelig bygd for å bedre forbindelsen mellom Solheimsviken og den nye jernbanestasjonen på Kronstad. Les mer

Fløttmenn – ferdselen til vanns fra Årstad til byen

"Regler for fløtt! Gyldenprisbryggen - Trappen nordenfor Møhlenpriskaien." 1926.

Før Nygårdsbroen ble bygget i 1851 og Puddefjordsbroen i 1956 kunne landeveien til byen fra Solheimsvikenområdet og de vestlige deler av Årstad bli lang. På Nygårdsbroen måtte man betale bompenger frem til 1870. Mange valgte derfor sjøveien, og fløttmennene besørget persontrafikken. Les mer

Kronstad jernbanestasjon

Postkort av Kronstad jernbanestasjon. Foto: Enoch Djupdræt. Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

I 1913 ble det åpnet en ny jernbanestasjon på Kronstad, samme år som den store hovedjernbanestasjonen i Strømgaten sto ferdig. Jernbanemyndighetene hadde i 1912 utlyst en lokal arkitektkonkurranse om utformingen av nye stasjonsbygninger på Vossebanen. Den kjente Bergensarkitekten Egill Reimers vant 2. premien og ble engasjert til å tegne stasjonsbygningene på Kronstad, Minde og Hop. Stasjonen på Kronstad ble plassert i nåværende Bjørnsonsgate, like ved det nye jernbaneverkstedet.

Les mer

Solheimsviken jernbanestasjon

Fjøsangerveien med den nedlagte jernbanestasjonen til venstre i bildet. I bygningen foran var en filial av Nygårds handelsforening. På motsatt side ligger Forum kino. Fotograf ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet.

Visste du at det har vært jernbanestasjon ved Danmarksplass? Den lå på vestsiden av Danmarksplass omtrent tvers overfor Forum kino og var i drift fra 1883 til 1913. Solheimsviken jernbanestasjon ble tegnet av arkitekt Baltazar C. Lange og var en enkel trebygning med saltak. Stasjonen var første stopp på Vossebanen, jernbanelinjen som ble åpnet mellom Bergen og Voss i 1883.

Les mer

Årstadkaien

Her ser vi Årstadkaien i bakgrunnen. I forkant brokarene etter Vossebanens jernbanebro. Fra 1917. Ukjent fotograf. Haaland, Anders: Bergen havn gjennom 900 år. II – 1900–1945. Fra bøyer og skuter til kaier og kraner. Bergen: Bodoni Forlag 2005.

«Aarstadkaien blir saaledes av stor betydning for denne bydel.» Årstadkaien var en viktig kai for Solheimsviken og trolig for hele Årstad kommune. Men når den ble bygget eller av hvem, – det er ikke kjent. Mye tyder på at kaien først ble bygd og eid av private, kanskje i tilknytning til Strømmøllen som lå her fra 1827, og at Havnevesenet overtok kaien etter hvert. I alle fall vet vi at kaien var Havnevesenets eiendom på 1920-tallet. Les mer

  • Sosiale medier