Alt for Trane
Da utmarken og bossfyllingen på Slettebakken ble regulert og opparbeidet til idrettsformål på midten av seksti-tallet, ble banen raskt inntatt av entusiastiske fotballspillere fra Sportsklubben Trane. En tidlig høstdag sitter vi på styrerommet i Tranehuset. Bak oss står rekker med gamle protokoller og mapper med arkivmateriale. Foran sitter Jan Larsen og Gunnar Haugland. Ildsjeler, fotballentusiaster og frivillige organisatorer i Sportsklubben Trane gjennom mange år. Les mer
En Skuteviksgutts ufrivillige opphold på Årstad
Det finnes mange historier fra så langt tilbake at det ikke lenger finnes gjenlevende mennesker som kan fortelle dem. Alle mennesker har sin egen historie, og det vil alltid bare være kun ett menneske som kan fortelle akkurat den historien – den som opplevde den selv. De aller fleste historier om et menneskes liv blir borte den dagen vedkommende dør. Men enkelte historier blir tatt vare på, og slik er det med noen av historiene til min morfar, Birger. Dette takket være at min mor – noen år før han døde – gjorde flere intervjuer med ham. Disse intervjuene ble alle tatt opp på lydbånd. Det er svært fascinerende for meg nå, mange år etterpå, å sitte og høre min bestefar fortelle så ærlig, åpent og levende fra sitt liv. Særlig er historiene fra guttedagene i Skuteviken tidlig på 1900-tallet interessante, og ikke minst hans opphold på Årstad Skole – tvangsskolen – i 1915. Les mer
Livet på Planen, Gyldenpris
Like ved det kommunale verkstedet på Gyldenpris ble det mellom 1918 og 1920 bygget kommunale boligbrakker. Her flyttet det inn familier rammet av bolignøden i byen. Bak de enkle husene lå Kahrsemarken, der barna kunne stå på ski, eller spille fotball. På folkemunne ble området kalt Planen. Idag står kun en halv brakke igjen som klubbhus for idretten. I denne beretningen forteller en bergenser født på midten av tyvetallet om sin barndom på Planen. Les mer
Morild i Damsgårdssundet
Det var om høsten 1943, og vi gikk i 7. klasse på Ny Krohnborg skole. Og av alle ting gikk vi i «Gyllarklassen», som var dominert av de utvalgte, «krapylet», fra Blodbyen på Gyldenpris. Den gangen var det krig mellom guttene på Gyldenpris og Møhlenpris, «Gyllaren» og Møhleren». “Langa-Bønnien» organiserte alt. Han visste ka som foregikk, kor henne, og kordan vi gutter kunne utnytte enhver situasjon. En dag kom han til meg nokså engasjert og fektet med de lange armene. Les mer
Storegutter og fantestreker
På folkemunne ble de eldre guttene i området rundt Solheimsviken og Gyllaren kalt Storeguttene. På et tidspunkt var Frittaen primus motor for gjengen. Han startet det lokale fotballaget Herdy, og hadde sveivegrammofon med masse plater til. Det var aldri manko på underholdning når det gjaldt Storeguttene. Denne historien er fortalt av Bønnien, Bjørn Holten Berge, født i Årstad 1930.
Les mer
Inger forteller fra Gyldenpris
Gaten til Inger het Damsgårdsveien. Der lekte hun med jenter og gutter fra de andre husene nede ved stranden. De hoppet tau, lekte paradis, eller lekte med dukker i hagen. Eller løp inn og ut i fjæren mellom båtene på slippen. Det var en spennende tid.
