Gamle Årstad kommune grenset til fire kommuner utenom Bergen: Askøy, Fana, Haus og Åsane. Da Årstad ble en del av Bergen i 1915 måtte blant annet Årstads grense, som nå ble byens nye yttergrense, gås opp. Fra 12. juni til 21. august 1915 ble det gjennomført en grenseoppgang, og i arkivet etter oppmålingsvesenet finnes en utskrift av oppgangsforretningen som ble tinglyst i 1916. Oppgangsforretningen gir et levende bilde av selve jobben som ble gjort, hvor de gikk, hvor grensemerkene ble satt opp og hvem som var til stede hver dag.
Les mer
1.juli 1915 ble Årstad herred endelig en del av Bergen. Byutvidelsessaken hadde opptatt både myndighetene og innbyggerne i Bergen og Årstad helt siden 1890-årene, men det hadde vært vanskelig å komme til enighet. Bergen kommune var lenge skeptisk på grunn av de økonomiske belastningene en sammenslutning ville føre med seg, men også i Årstad var meningene delte. Årstad og Bergen Årstad herred hadde lenge hatt en nær forbindelse med Bergen, men med industrialiseringen fra 1850-årene … Les mer
Statens folketelling for året 1801 viser at det bodde 291 personer i Årstadbygden. I 1855 hadde bygden i følge folketellingen vokst med ca. 500 innbyggere til tett oppunder 800 og i 1865 var det samlede folketallet kommet opp i nærmere 1400. Bygden hadde altså en økning i folketallet på godt og vel 600 i løpet av ti-års perioden 1855 – 1865, mens der i hele perioden 1801 – 1865 var en befolkningsvekst på ca. 1100 personer. Les mer
Ved sykdom og arbeidsledighet var hjelp fra fattigvesenet gjerne siste utvei. Den vanlige oppfatningen var at folk skulle greie seg selv og ikke legge samfunnet til byrde. Dessuten medførte mottak av fattighjelp at man mistet sine politiske rettigheter. For mange var fattigkassen uunngåelig. Det fantes for eksempel ingen alderspensjon, og gamle som ikke var i arbeid var ofte avhengig av slik støtte for å kunne overleve. En annen viktig gruppe var enker med barn. Årstad … Les mer
Legater er ofte knyttet til slektsnavn. Giverne er gjerne velstående og gavmilde enkeltpersoner som vil tilgodese fattige og trengende gjennom testamentariske gaver. Midlene forvaltes av legatbestyrere. Mange enkeltpersoner har fått bedret sine levekår ved hjelp av legatmidler fra formuende kvinner og menn. Les mer
Kongelig resolusjon av 1831 påla amtsmennene (senere fylkesmannen) å opprette sunnhetskommisjoner i kjøpstedene og i hvert prestegjeld. Kommisjonene skulle tiltre i spesielle situasjoner som ved alvorlige epidemier. Når epidemien var over ble kommisjonene oppløst. Ved sunnhetsloven av 16. mai 1860 ble kommisjonene permanente, og bestod i hovedsak av embetslegen og hele eller deler av kommunestyret. Les mer