• Utvalgte Artikler

    Christiestøtten

    Avdukingen av Christiestøtten 17 mai 1868. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

    Christiestøtten, monument på Muséplass foran Bergens Museum. Herfra skuer han ut over sin egen gate, Christies gate, fra en monumental bronsestatue. En snerrende granittløve holder vakt ved foten av den 3,65 m høye sokkelen. Det ruvende minnesmerket er reist over stortingspresidenten som har hovedæren for at Norge i 1814 fikk en grunnlovsbasert union med Sverige [Les mer]

  • Utvalgte Artikler

    Festplassen

    Festplassen, mars 2014.

      Festplassen, området mellom Lille Lungegårdsvann, Rasmus Meyers allé, Christies gate og Kaigaten. Plassen er ikke formelt navnsatt, men i en rådmannsinnstilling 1930 heter det at «i nordenden av Lille Lungegårdsvann vil det bli anlagt en festplass». Feiringen av 17. mai har foregått på Festplassen siden 1929, skjønt den ikke var ferdig opparbeidet før 1936. [Les mer]

  • Utvalgte Artikler

    Syttende mai-feiringen

    Grunnlovsdagen 17. mai har i Bergen vært feiret mer eller mindre regelmessig, men med vekslende engasjement siden 1826. Etter hvert har feiringen utviklet seg til en årlig folkefest hvis make trolig bare kan oppleves på langt sørligere breddegrader. Ingen andre steder i Norge har nasjonalfølelsen gitt seg lignende begeistrede, omfattende og fantasifulle utslag. Men allerede [Les mer]

  • Utvalgte Artikler

    Sandvikens Bataljon

    Sandvikens Bataljon, buekorps stiftet 17. mai 1857, hørte i begynnelsen til lørdagskorpsene, men fra midten av 1860-årene ble søndag samlingsdag, og guttene ble rekruttert fra større områder av Sandviken. Korpset har etter noen avbrudd gjenopptatt virksomheten, og det har Sandvikstorget som samlingssted. De eier et hus i Grensegrenden og på Sandviksfjellet hytten Utsikten, som holdes åpen [Les mer]

  • Utvalgte Artikler

    Buekorps

    Buekorps, spesiell gutteorganisasjon som har sikre tradisjoner i Bergen fra midten av 1850-årene. Ideen er trolig sprunget ut av 1800-tallets borgervæpning, som ekserserte på Engen, en oppvisning som antok karakter av folkeforlystelse. Buekorpsene har tatt i arv flere av Borgervæpningens formasjonsmønstre og til en viss grad organisasjonsmønsteret. Korpsene er vanligvis inndelt i 2 kompanier, hvert [Les mer]