Striler

Striler, fra gammelt av navn på befolkningen i de nærmeste distriktene rundt Bergen, ofte brukt i negativ og nedsettende betydning. Det gode forholdet som eksisterer mellom striler og bergensere i dag har ikke vært slik bestandig.

Strilene har i stor grad preget området rundt Vågen og Torget. Foto fra omkring 1870.

Strilene har i stor grad preget området rundt Vågen og Torget. Foto fra omkring 1870.
Fotograf: Knud Knudsen
Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

“ Fra fjøs til scene … Årets funn…” Slik skrev avisene i 1964 om strilebonden Ivar Medaas (1938–2005) fra Alversund. Med alle odds mot seg for å lykkes fikk han slippe til med hardingfele og “strilepop” på selveste Chat Noir i Oslo. Hovedstadens blaserte revypublikum hadde ikke hørt maken, men ga seg ende over. Den skjeløyde trubaduren som gjøglet og sang på strilemål, erobret etter hvert hele nasjonen. Når stril ikke lenger er et skjellsord, men nærmest er blitt en hedersbetegnelse, er det ikke minst populære artister som Medaas og den 10 år yngre Johannes Kleppevik (1947–2001) å takke. Det samme må sies om den internasjonalt kjente gitaristen Njål Vindenes fra Fusa, en ener innenfor klassisk musikk. Etter tragedien i Tælavåg under krigen var det heller ikke lenger like lett for byfolk å vise strilene forakt. Som hevn for at to Gestapo-offiserer ble skutt, raserte tyskerne hele fiskeværet og sendte samtlige voksne menn til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. 31 av dem vendte aldri hjem. Også Torgdagen (av noen kalt Striledagen), et årvisst arrangement siden 1977, har klart medvirket til å bedre forholdet mellom striler og bergensere.

Strilene har til alle tider spilt en viktig økonomisk rolle i Bergen. Særlig har de preget strøket rundt Vågen og Torget. Dit kom strilene som regel hver onsdag og torsdag for å selge sine produkter, fisk og bondevarer, og for å kjøpe “byvarer” med seg hjem i bytte. Flere bergenske kjøpmannshus er delvis basert på denne handelen. Senere ble torsdag den store “striledagen”. Det var den eneste dagen butikkene holdt langåpent til kl. 19. De som ikke fikk skyss med en fiskeskøyte, hev seg på årene gjerne i fem-tiden om morgenen og rodde til byen. Etter en stri handel trengte de utpå dagen til et kraftig måltid. Raspeballer med saltet fårekjøtt, gule erter, kålrabistappe og sprøstekt bacon var det strilene da så frem til. Fortsatt er torsdag raspeballdag på mange av byens restauranter – en kulinarisk nytelse som betegnes som en salig blanding av kultur og lidenskap.

Hva ordet stril kommer av, gis det ingen sikker forklaring på. En definisjon sier “det folket som kan ro til Bergen på en dag.” Ifølge lokalhistorikeren Nanna Ebbing strekker Strilelandet seg syv mil utover fra Bergen i alle himmelretninger. Geografisk skulle det da bli kyststrekningen fra og med Fedje i nord til og med Osterfjorden og Samnangerfjorden i sør, men det strekker seg ikke opp i dalene. En stor del av Strilelandet var et grått og karrig rike med 300 øyer og 1000 holmer og skjær. I dag er det her både byen og landet gjennom petroleumsindustrien henter mye av sin rikdom. På kjente steder knyttet til denne virksomheten som Ågotnes, Sture og Mongstad har mange bergensere nå slått seg ned og blitt striler de også.

Striler er fra gammelt av navn på befolkningen i de nærmeste distriktene rundt Bergen, de har til alle tider preget torghandelen i byen. Fotograf: Norvall Skreien

Striler er fra gammelt av navn på befolkningen i de nærmeste distriktene rundt Bergen, de har til alle tider preget torghandelen i byen. Fotograf: Norvall Skreien

Av striler finnes det flere slag, kategorisert etter bosted og beskjeftigelse. Ute i Øygarden kaltes de havstriler, mens overlandsstrilene bodde på fastlandet. Inne i fjordene levde kipestriler, med navn etter den flettede ryggkurven de bar alt i, til og med møkken. Men den ekte strilen mente mange var havstrilen og fiskestrilen.

Forfatteren Kåre Fasting har gjort strilen viden kjent gjennom flere av sine romaner. Han skriver at “stril er betegnelsen på en dristig og rådsnar mann som vet å snu seg i en snever vending, enten det er mellom madammene på Bergens torv eller ute i den vesle båten i skumbrottene ved Marsteinen eller Fedje.”

I byen skilte strilene seg ut både i klesdrakt og dialekt, og en del “fine” bergensere likte ingen av delene. Strilene måtte finne seg i utstrakt mobbing, også i litteraturen. Mest nedlatende var Holberg. Det spente forholdet mellom Bergen og Strilelandet kulminerte med strilekrigen. Trolig stirret bergenserne seg blinde på Nord-Norge som med sin tørrfisk skapte velstand, eksport, liv og røre. De nærmeste naboene ble ignorert fordi strilene ikke var like store leverandører av viktige eksportvarer – tørrfisk, klippfisk og sild.

Johan Chr. Juuhl er en av de få Bergens-forfattere som tar strilens parti. I poetisk form formidler han dette levende inntrykket av livet på Strilelandet – på strilemål:

Langt vest dar ute
med berg og blåe havet
dar ligg ein liten holme, so e gild.
Dar baska me, dar slita me og grava
og leva utor potetkaka, vassupa og sild.

Fra 1961 har Strilelandet hatt sin egen avis, “Strilen”, som utkommer med tre nummer for uken i Knarvik i Lindås. Godkjent opplag (2006) 5 306. Nedslagsfeltet er Nordhordland og Gulen. Regionen fikk fast samband med Bergen da Nordhordlandsbrua over Salhusfjorden (fra Hordvik på Bergens-siden til Meland) ble åpnet 1994.

Skriv ut artikkel

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.