Universitetsbiblioteket i Bergen, UBB, opprettet 1948 som en direkte fortsettelse av Bergen Museums bibliotek, stiftet 1825.
UBB har som primært formål å betjene Universitetets egen forskning, undervisning og kunnskapsformidling, men stiller sine samlinger og tjenester også til rådighet for andre brukere.
Universitetsbiblioteket består av følgende enheter:
Sentraladministrasjon
Avisarkivet. Avdeling for spesialsamlinger (HF-bygget, Sydnesplass 7)
Bibliotek for juridiske fag (Magnus Lagabøtes plass 1)
Bibliotek for medisinske og odontologiske fag (Jonas Lies vei 91)
Bibliotek for psykologi, utdanning og helse (Christies gate 12)
Bibliotek for realfag (Johannes Bruns gate 12)
Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora (Haakon Sheteligs plass 7)
Billedsamlingen. Manuskript- og Librarsamlingen (Nygårdsgaten 5).
Universitetsbibliotekets reoler inneholder vel 1,5 millioner bind bøker, tidsskrifter og småtrykk. I tillegg har biblioteket 20 000 avisårganger på mikrofilm, 6000 bind aviser, 8000 manuskripter, 40 000 kartblad og kartverk og nær en halv million fotografier. Avissamlingen er beregnet for forskning i eldre avismateriale, og ikke som en lesesal for dagsaviser. Biblioteket mottar etter lov om pliktavlevering alt som utgis i Norge og skaffer utenlandsk litteratur som trengs til forskning og studium.
UBB flyttet 1961 inn i egen bygning (ark. Kåre Kvilhaug og Jo Svare) på Haakon Sheteligs plass 7, reist for en gave fra J. L.Mowinckels rederi til minne om skipsreder og statsminister Johan Ludwig Mowinckel (1870–1943), minneplakett under byste utført av Cathe Wallendahl. Portretter av J. L. Mowinckel og skipsreder Einar Engelsen (1884–1972), utført av Knut Glambek, i inngangshallen. En byste av dikteren og språkforskeren Ivar Aasen (1813–96), utført av Arne Mæland, er på initiativ av Hordaland Mållag reist på plassen utenfor bibliotekbygningen, avduket 29. juli 2000.
Biblioteket forvalter ikke bare en betydelig mengde kunnskap. Det eier også mange litterære klenodier – bøker, manuskripter, brev og dagbøker. Her oppbevares Christies dagbøker fra Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814, en stor samling av notater og utkast til historiske arbeider etter Christian Magnus Falsen (stiftamtmann i Bergen og “Grunnlovens far”), J. C. Dahls tegninger av norske bygninger og arbeider fra forskere som D. C. Danielsen, Fridtjof Nansen og Jørgen Brunchorst. Universitetsbibliotekets eldste trykte bok er en bibel (Biblio sacra) trykt i Venezia 1476 av den franske boktrykkeren Nicolas Jenson, et kjent navn innen boktrykkerkunsten. De første sidene av bibelen er prydet med håndmalte initialer. Bibliotekets eldste manuskript er en latinsk middelalderkodeks fra år 1200.
Manuskripter. Manuskriptsamlingen er rik på kilder til byens kulturliv. I samlingen finnes 282 brev fra Ole Bull, rundt 100 brev fra maleren Nikolai Astrup, Gustav Brosings samling av litteratur om Bergen (se nedenfor) og språkforskeren Gustav Indrebøs samling på over 900 brev. Til de litterære godbiter hører også nær 700 brev fra Knut Hamsun, et hundretalls brev fra Hulda og Arne Garborg og rundt 150 brev fra Sigrid Undset til Gösta af Geijerstam i Sunnfjord. Biblioteket har også en Holberg-samling på mer enn 1400 bind, en Ibsen-samling på 950 bind og en samling på ca. 10 000 bind, derav rundt 2500 bind nynorsk litteratur, bl.a. om målsaken, etter professor Torleiv Hannaas (1874–1929). Hannaas hadde samlet nesten alt som var kommet ut på nynorsk, og av dette hadde biblioteket bare 10–15 % fra før. Han var født i Evje og Hornnes kommune i Telemark, filolog og professor i vestlandsk målgransking (Bergens Museum) fra 1918 og styrer av folkeminnesamlingen der fra 1921. Hannaas grunnla Norsk Årbok 1920 og var formann i Noregs Mållag fra 1926 til sin død.
Enestående er også bibliotekets Dickens-samling, som består av ca. 370 bøker og småtrykk, 12 brev og manuskripter fra Charles Dickens’ hånd. To særsamlinger er deponert i UBB – Bergens Militærforenings bibliotek og Mariakirkens bibliotek. Til spesialsamlingene hører også Fastingske Bogsamling (590 bind) og Jens Braage Halvorsens samling av eldre norsk litteratur (9000 bind).
Fastings bibliotek. Forfatter, rådmann og redaktør (“Provinzialblade”) Claus Fasting (1746–91) donerte sin lille, men utsøkte boksamling “til Brug og Eiendom for det offentlige Bedste”. Med arven fulgte en mindre pengesum hvis renter skulle gå til utvidelse av samlingen. Bøkene fikk først plass i Betlehem fattigskole på Nordnes. I 1826 ble det ved kongelig resolusjon bestemt at samlingen skulle overføres til Katedralskolen, og endelig i 1854 ble det på samme måte bestemt at den skulle gå inn i Bergens Museums bibliotek som en separat samling. Fastings bibliotek består i dag av over 1300 bind, vesentlig botanikk og hagebruk, og verker innen filosofi, skjønnlitteratur og estetikk. Legatmidlene er blitt øremerket en spesiell type litteratur der utlendinger beretter om sine reiser i Norge.
Musikk. Musikselskabet “Harmonien”s protokoller er oppbevart fra 1769 i tillegg til håndskrevne partiturer fra selskapets første tid. Av musikk finnes ellers Bjørndalsamlingen. landets største samling av instrumental folkemusikk (ca. 5000 hardingfeleslåtter) og folkemusikktradisjon, også en av de største samlingene av vokal folkemusikk – alt sammen donert vederlagsfritt av Arne Bjørndal til Universitetet i Bergen 1951.
Bilder. Universitetsbibliotekets billedsamling, plassert i Stein Rokkans hus (Bergens Tidendes tidligere avishus), Nygårdsgaten 5, er en av landets største og mest anerkjente arkiv av historisk fotografi. Samlingen består av enkeltbilder og arkiver av variierende størrelse fra fotografer, samlere og private givere, til sammen omkring en halv million fotografiske bilder, foruten negativer og prospektkort.
Først og fremst er det den store Knud Knudsen-samlingen med negativer og fotografier, de eldste fra 1862, som har skapt Billedsamlingens posisjon. Prospekt- og landskapsfotografen Knud Knudsen (1832–1915) var den fremste fotografen i Bergen på 1800–tallet. Arkivet inneholder dessuten større samlinger etter Bergens-fotografene O. Schumann Olsen, Widerøe-Fjellanger, Marcus Selmer og Bekker Larsen foruten Gustav Brosing-samlingen. En egen portrettsamling består av over 10 000 portretter av kulturpersonligheter, bl.a. en stor mengde fotografiske visittkort.
Brosings samling. Litteraten og lokalhistorikeren Gustav Brosing (1908–66) stiftet 1955 Kulturhistorisk Selskap som hadde til formål å bevare bygninger med antikvarisk verdi. Året etter Brosings død ble selskapet oppløst, og midlene da brukt til kjøp av Brosings historiske samlinger og skjenket Universitetsbiblioteket som gave. Samlingen omfatter rundt 1500 bind bøker og periodika, og omtrent 1300 småtrykk og særtrykk: bilder, kart, manuskripter og avisutklipp med hovedvekt av bergensiania- Ved siden av verker innen byhistorie, kultur og samfunnsliv finnes en rekke memoarer og skjønnlitteratur som belyser bergenske forhold.
Artikkelen ble redigert 15.4.2019, Bergen byarkiv.
Tilbaketråkk: Haakon Sheteligs plass | Bergen byleksikon