Nansenminne, Det armenske Nansen-monumentet. Et minnesmerke over Fridtjof Nansen og ofrene for folkemordet på kristne armenere i det osmanske Tyrkia 1915–22 ble avduket 19. april 2007 i Rekstenparken, Statsminister Michelsens vei 34–36 på Fjøsanger. Avdukingen ble foretatt av Fridtjof Nansens sønnesønn, arkitekt Eigil Nansen. Minnesmerket, en såkalt “khachkar”, er en gave til Nansens hjemland fra armenere, utført av kunstneren Gvidas Svencionis.
Tyrkia benekter at det foregikk et folkemord; derfor har en markering av skjendselsgjerningene blitt en utenrikspolitisk sak i Norge. Av den grunn takket både Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Universitetet i Bergen nei til å ta imot monumentet. I 24 land har nasjonalforsamlingene erkjent at det som skjedde mot armenerne var et folkemord. Saken ble løst etter initiativ av professor Arnljot Strømme Svendsen ved at Hilmar Reksten Almennyttige Fond og Rekstensamlingene på Fjøsanger i samarbeid med Nansen Human Foundation påtok seg oppgaven.
24. april 1915 ble mer enn 300 armenere – intellektuelle, religiøse ledere, parlamentsmedlemmer og andre – arrestert og henrettet i Istanbul. I årene etter 1915 mistet mer enn én million mennesker livet og 500 000 ble fordrevet. Nansen organiserte på oppdrag fra Røde Kors et omfattende hjelpearbeid for ofrene. Han skrev artikler, holdt foredrag og fikk i gang innsamlingsaksjoner. Den hjelpen Nansen på denne måten fikk i stand, reddet svært mange.
Tyrkias ansvar for det som skjedde har alltid vært omstridt. Det offisielle tyrkiske standpunkt er å forklare den armenske tragedien som en følge av krigshandlinger under den første verdenskrig, sult og sykdom, som ikke bare rammet den armenske befolkningen. I forbindelse med landets ønske om medlemskap i EU er dette spørsmålet fortsatt aktuelt.
Tilbaketråkk: Rekstensamlingene | Bergen byleksikon