landskapet omkring den vel 850 år gamle Fana-kirken, valgt som tusenårssted for Bergen kommune i 2000. Parken er anlagt på deler av prestegården på sørsiden av Fanaveien og opparbeidet ved offentlig så vel som stor frivillig dugnadsinnsats av Kulturparkens Venneforening. Et amfi (ark. Olav Tveitnes) med glassoverbygd scene har 350 sitteplasser, og brukes bl.a. til friluftsgudstjenester. Parkens juvel er den gamle steinkirken, som i middelalderen var kongelig kapell.
En kilometer lang sti leder gjennom den idylliske parken forbi et lite tjern og et fossefall, kjent som Kyrkjefossen, og der det tidligere var kvernhus. Via en bro over Fanaelven og som ble offisielt åpnet av kong Harald 2003, kommer man inn i et stykke uberørt natur som kan gi folk en fornemmelse av urskog. Her vokser eksotiske, opptil 150 år gamle trær, bl.a. en sjelden bjørk fra Himalaya, en sør-bøk fra Sør-Amerika og et urtidstre fra Kina. Broen er formgitt av Bjarne Instanes og bekostet av ingeniørfirmaet Instanes AS. Parken er omgitt av nærmere 100 rhododendronbusker og tallrike andre planter som i blomstringstiden er et fargerikt skue.
Fanaelven markerte i gammel tid grensen mellom Nord- og Sunnhordland. Flere gravhauger vitner om gammel bosetning på stedet, eldre enn kristendommen. Den største, Resehaugen på Elvarlid, er fra vikingtiden og ligger i kulturparken rett nedenfor kirken. Her var det tusenårsstedet ble høytidelig markert 5. mai 2000. Samtidig ble grunnsteinen for kulturparken lagt ned. En bronseplate med inskripsjon angir stedet.
Prestegården ble på midten av 1800–tallet anlagt etter engelsk mønster med romantiske spaserveier, lysthus og en badedam. Noe av denne hagen er nå gjenskapt. Fana-prosten Per Barsnes har en visjon om at kulturparken skal bidra til at Fana kirke, som i sin tid var en pilegrimskirke, igjen skal bli det. Se også Fana kirke.