Byantikvaren, Domkirkegaten 6a, er kommunens antikvariske faginstans, står faglig ansvarlig for kommunens kulturminneforvaltning og skal gjennom sitt arbeid bidra til at Bergens historiske kulturlandskap og egenart ivaretas, og at byen opprettholder sin status som historisk bykjerne.
Byantikvaren forholder seg til plan- og miljøetaten og etat for byggesak og private planer som utøvende planmyndighet, vurderer rutinemessig alle arealplansaker og deltar aktivt i hele planprosessen. I saker etter Plan- og bygningsloven gir Byantikvaren faglige råd, men har ikke myndighet til å innvilge eller avslå søknaden.
Stillingen som byantikvar ble opprettet 1993, som stabsfunksjon direkte under kommunaldirektør for Fritid, kultur og kirke. Etaten har siden opprettelsen vært ledet av Siri Myrvoll. I 1996 ble enheten flyttet over til avdelingen for Byutvikling og fikk status som fagetat. Byantikvaren har (2008) en stab på 8 personer fordelt på 6 årsverk (byantikvar, 5 saksbehandlere og en kontorstilling), og et budsjett på ca. 5 millioner kroner. Fra etaten gis det uttalelser til alle byggesaker som berører verneverdig bebyggelse, det utarbeides faglig underlagsmateriale for plansaker (såkalte kulturminnegrunnlag), og det er et tett samarbeid med de øvrige kommunale etatene på alle saker som berører Byantikvarens fagfelt. Det er også politisk vedtak på at Byantikvaren har uttalerett i alle saker av denne type.
Internasjonale forpliktelser
Byantikvaren skal i tillegg også ivareta Bergens internasjonale forpliktelser som “vertskap” for et verdenskulturminne, Bryggen. Bergen kommune er medlem, og en av grunnleggerne, av Organisation of World Heritage Cities (OWHC), og oppfølgingen av medlemskapet er tillagt Byantikvaren, som også har OWHCs regionale sekretariat for Nordvest-Europa med koordineringsansvar for 14 verdensarv-byer i dette området.
Stor verneverdig bebyggelse
Innenfor Bergens kommunegrenser ligger omtrent halvparten av alle fredete bygg og anlegg i Hordaland, rundt 200. I tillegg er omfanget av verneverdig bebyggelse et av de største i landet, og store deler av kommunen har reguleringsbestemmelser med noen grad av bevaring. På denne bakgrunn blir konfliktnivået rundt Byantikvaren ofte høyt. Blant innbyggerne blir Byantikvaren ofte tillagt en myndighet etaten ikke har, og det forventes at etaten kan gripe inn der bygninger står til forfall, kan stille opp på befaringer, gi råd og komme med løsninger på istandsettingsproblemer og finansiering av prosjekter. Byantikvarens bemanning og budsjetter tilsier at dette ikke er mulig. Byantikvaren har kun rådgivende myndighet i forhold til lovverket – råd som ikke alltid følges av politiske myndigheter.
Dragkamper
De største dragkampene har stått om de verneverdige kvartalene Krinkelkroken, hvor områdets eneste 1700-talls-bebyggelse måtte virke for et nytt avishus (Bergens Tidende), og Jonsvollskvartalet, hvor et helt kvartal ble fjernet for å imøtekomme en privat investors ønsker. Der forsvant også flere 1700-talls-bygninger, et enhetlig 1800-talls gatemiljø, og det fredede Exercerhuset. Bergens buekorps’ “arnested”, ble revet for gjenoppføring et annet sted.
Lyspunkt
Om tapet av Krinkelkroken og Jonsvollskvartalet er stort for byens historiske kulturlandskap, er det et lyspunkt at man har lykkes i å få politisk aksept på bevaring av den internasjonalt verdifulle trebebyggelsen i Sandviken med sjøboder, produksjonsanlegg, boliger og lyststeder. I 2008 ble et større byutviklingsprosjekt startet opp, hvor vern av kulturminnene skal gi grunnlag for verdiskapning og variert næringsvirksomhet i bydelen. Byantikvaren har koordineringsansvar for dette prosjektet.