Opera i Bergen

Som operaby har Bergen rike tradisjoner å se tilbake på. Ambisiøse bestrebelser på å forene alle operakrefter i byen, både profesjonelle og amatører, gjennom stiftelsen Den Nye Opera har vist seg å være en vanskelig prosess, og forhandlingene hadde 2009 ennå ikke funnet sin løsning. Drivkraften er håp om et musikkteater for Vestlandet i Bergen.

Bergens operahistorie

Allerede i 1831 ble syngespillet “Fjeldeventyret” i to akter av Waldemar Thrane, med libretto av Henrik Anker Bjerregaard, satt opp av Ole Bull. Det var den første kjente operaforestilling i Bergen. I 1888–89 var det operagjestespill på Den Nationale Scene (Komediehuset) av Bjarne Lunds ensemble, og i 1899 ble Christian Danning teaterets musikksjef. Han satte opp et par operaer. Under kapellmester Harald Heide ble opera et fast innslag ved Den Nationale Scene i 10 år (1907–17).

Da Sverre Jordan ble kapellmester ved Den Nationale Scene 1932, satte han som vilkår å kunne oppføre opera. Dermed ble det innledet en tradisjon som varte like til “Harmonien”s teatertjenester opphørte 1979. Særlig i Jordans kapellmestertid (1932–57) var romantisk opera og wieneroperetter faste innslag i repertoaret, videreført av hans etterfølgere Sverre Bergh og Ole-Viggo Bang. I 1970-årene satset DNS mer på moderne musikkspill (“Den glade enke” 1969; “My Fair Lady” 1975) og mistet interessen for romantisk musikkdramatikk.

I 1957 ble Bergen Operaskole etablert av Frederica Anthonisen og Werner van Flandern. Den stod for flere forestillinger på Den Nationale Scene i samarbeid med profesjonelle sangere. Fra 1960 ble arbeidet ført videre av Victor Rostin Svendsen, Ferry Berg-Olsen og Kjell Stormoen. I slutten av 1970-årene innledet Yngve Næss operaproduksjon med basis i musikklinjen ved Bergen Lærerhøgskole. Han dannet Bergen Operakor og Bergen Operaorkester, som samarbeidet om forestillinger på teateret og i Grieghallen. Blant Næss’ operaproduksjoner i disse årene var “Orfeus og Eurydike”, “Cavalleria Rusticana”, “La Bohême”, “Trubaduren” og “Jegerbruden”.

I 1981 trakk Bergen Operakor seg ut av samarbeidet og startet Opera Bergen som en fri, ideell organisasjon med Anne Randine Øverby, tidligere elev av Yngve Næss, som leder. Opera Bergen satte opp 41 operaer i Grieghallen og hadde stor suksess med “Nabucco”, “Aida” og “Othello” som sommerforestillinger under åpen himmel på Bergenhus. Opera Bergens virksomhet føres fra 1998 videre innen rammen av Vest-Norges Opera.

Bergen Kammeropera hadde status som fri, profesjonell gruppe og med Marit Karaskiewicz som kunsterisk leder. Åpningsforestillingen, Mozarts “Bastien og Bastienne”, var friluftsforestilling på skipsreder Hilmar Rekstens eiendom på Fjøsanger. Kammeroperaen uroppførte også et verk av Ketil Hvoslef.

I perioden 1991–96 var Den Vestnorske Opera AS et styrende organ for musikkdramatiske oppførelser på Vestlandet, innbefattet Bergen. I 1992 ble Opera Vest etablert som stiftelse med Stein Olav Henrichsen som administrativ leder. Det er et rent produksjonsselskap, mest opptatt av moderne opera, men uten eget kor og orkester. I 1997 ble Stiftelsen Vest-Norges Opera (VNO) etablert av Hordaland fylkesting og Bergen bystyre som regionalt operaselskap for Vestlandet, med Anne Randine Øverby som operasjef og kunstnerisk leder. Samtidig ble Opera Bergen nedlagt som selvstendig selskap, men fortsatte å produsere oppsetninger for VNO. Åpningsforestilling i 1998 i Grieghallen var “La Bohême” av Puccini. I løpet av 9 år produserte Vest-Norges Opera med assistanse av musikere fra “Harmonien” 45 oppsetninger, dels i Grieghallen, dels på Bergenhus som sommeropera, dels på DNS og Arenum i Solheimsviken, de fleste forestillingene dirigert av Anne Randine Øverby.

I 2005 ble Stiftelsen Den Nye Opera (DNO) opprettet som en ny regionopera med mål å samordne byens operakrefter om produksjoner med profesjonelt tilsnitt og med Den Nationale Scene, Bergen Filharmoniske Orkester, Grieghallen og Festspillene som partnere i tillegg til Opera Vest og Vest-Norges Opera. Dette var en forutsetning for statlig medvirkning. Året etter overførte også Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune sin operastøtte til det nye forente selskapet. Stein Olav Henrichsen ble daglig leder. Etter avtale skal staten stå for 70 % av de offentlige bevilgningene til den nye operasatsingen, mens Hordaland og Bergen skal dele på de resterende prosentene.

Et regionalt musikkteater basert hovedsakelig på profesjonelle krefter og med fem oppsetninger i året beregnes å ville koste omkring 40 millioner kroner. Selv om Bergen oppfyller Kulturdepartementets betingelser, blir tilskuddet fra staten langt fra det som trengs og forventes. I realiteten har det derfor ikke vært noen økt statlig medvirkning til regionopera i Bergen, slik det var stilt i utsikt.

Hordaland Fylkesting stilte krav om styrerepresentasjon i DNO og at musikkteateret får nytt navn som speiler den rollen stiftelsen skal ha som regionopera, dessuten at lokale krefter blir ivaretatt. Fylkets holdning gjorde at også Bergen kommune krevde plass i styret.

Vest-Norges Opera vegret seg lenge mot å oppgi sin uavhengighet til fordel for innordning i et samarbeid med svært dominerende institusjoner, ingen av dem med opera som førsteprioritet. Stilt overfor de økonomiske følgene av å miste all offentlig støtte gav styret til slutt likevel sitt ja til DNOs invitt, og i 2007 ble Opera Vest funsjonert med Stiftelsen Den Nye Opera. Dette førte bl.a. til at Anne Randine Øverby sa opp sin stilling som sjef for Vest-Norges Opera, og Opera Bergen ble gjenopplivet som produsent av operaer. Under Øverbys taktstokk ble Giuseppe Verdis “Maskeballet” fremført i Grieghallen for første gang i Bergen, en kombinert jubileums- og avskjedsforestilling for operasjefen. I løpet av 25 år har hun ledet 86 operaoppsetninger.

Fusjonsforhandlingene mellom Vest-Norges Opera og Den Nye Opera kom i gang 2008. Men VNO hadde en gjeld på nærmere 1 million kr og slo seg selv konkurs. Opera Bergen tilbød seg å produsere tre forestillinger for Den Nye Opera mot en godtgjørelse på 7 millioner kr, men tilbudet ble avlått med begrunnelsen at formålet for Den Nye Opera er å samle operakreftene. Opera Bergen satte likevel, uten offentlig støtte, opp Jaques Offenbachs opera “Hoffmanns eventyr” i Arenum høsten 2008.

Den Nye Opera startet samtidig arbeidet med å rekruttere sangere til et nytt operakor som skal bestå av 24 profesjonelle sangere. Vera Rostin Wexelsen, tidligere teatersjef ved Hordaland Teater, er prosjektadministrator.

Bergen Filharmoniske Orkester i samarbeid med Opéra National de Bordeaux fremførte “Den flygende hollender” (Wagner) i Grieghallen. Den Nye Operas Kor og Kor Vest medvirket. På statsbudsjettet for 2009 er støtten til DNO økt med 5,5 millioner kr til 12,3 millioner.

Høsten 2008 ble det valgt styre for Stiftelsen Den Nye Opera med Egil Herman Sjursen som formann. Interimsperioden for den nye regionoperaen anses dermed for å være over og en permanet virksomhet kan innledes.

I 2009 lanserte Den Nye Opera en operameny for sin første permanente sesong: “Melancholia” (Georg Friedrich Haas) basert på Jon Fosses libretto om vestlandsmaleren Lars Hertervig, “Sounds Like You” (Bent Sørensen) kombinert med “Rosamunde” (Schubert) og “Tolvskillingsoperaen” (Kurt Weill / Bertolt Brecht) i samarbeid med Festspillene i Bergen. Sesongasvlutning med “Evgenij Onegin” (Tsjaikovskij) som sommeropera på Bergenhus festning.

Samtidig presenterer Opera Bergen “Madame Butterfly” av Puccini med fem forestillinger i det tidligere kinolokalet Forum. Den Nye Opera innleder samtidig et samarbeid med Opera Bergens barnekor, Ragazzi, om en barneopera.

Eget operabygg. Våren 2009 blir det opplyst at “en uformell styringsgruppe” siden mai 2008 har arbeidet med en idéskisse til et praktbygg i Bergen for musikkteater, opera og dans, med en prislapp på en halv milliard kroner. Flere sentrale kulturinstitusjoner står bak planene, som en håper å kunne realisere innen 2014.

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: BERGEN Musikklivet | Bergen Byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.