Vekkelse – og henrettelse (rammetekst)

Rammetekst fra Bergen byleksikon, trykt utgave 2009.

 

Første kristne vekkelse i Bergen
– og siste offentlige henrettelse

Hans kall var å forkynne håpet om det evige liv. Denne muligheten var trolig også den eneste legpredikanten kunne stille i utsikt da han måtte tre til som sjelesørger og trøste en angrende synder før mannens verst tenkelige avskjed med jordelivet: Han var den siste som ble offentlige henrettet i Bergen – ved halshugging.

Historien handler om gudbrandsdølen Jakob Olsen Traasdahl (1838–1903) fra gården Nestande på Lesja, en kristen forkynner velsignet med helt uvanlige evner, også kunstneriske. I 1870-årene virket han i Bergen Indremisjon, en tid som formann. Fra 1898 ledet han også Det Vestlandske Indremisjonsforbund (i dag Indremisjonsforbundet), som han gikk i spissen for å stifte. I 1874 stod han sentralt i arbeidet for å få bygd det store Misjonshuset i Nordahl Bruns gate 2 (der Hotel Norge i dag ligger). Da det stod ferdig, trakk han kveld etter kveld stappfull møtesal, dvs. rundt 2000 mennesker.

Vekkelse

Traasdahl forkynte den “frie nåde” i strid med rådende haugiansk botsforståelse. Denne mindre etisk krevende form for kristendom under mottoet “kom som du er” hadde han tilegnet seg gjennom samarbeid og påvirkning av den svenske forkynneren Carl Olof Rosenius. Ikke alle steder falt de nye tankene i like god jord, men i Bergen møtte Traasdahl en lydhør menighet. Gjetordet forteller om en karismatisk legpredikant med sjeldne talegaver og stor fantasi. Han var “Vestlandets første stortaler” blir det fastslått i Indremisjonens hundreårs jubileumsskrift.

Ved sin folkelige fremstillingsevne og sterke overbevisningskraft klarte Traasdahl å skape interesse for det kristne budskapet, og fikk tvilende sjeler til å tro på Gud. Hans utseende var som hentet ut fra Det gamle testamentet – digert, patriarkalsk skjegg og velfrisert, skulderlangt hår, et image neppe egnet til å svekke ordene som lød fra prekestolen, ofte ildfullt og med klar, dyp røst og livlig minespill. Som regel talte han improvisert uten manuskript. Det omfattende omsorgsarbeidet som ble drevet av Indremisjonen, bidro nok også sitt til interesseen. Bergensere i hopetall bøyde sine knær og lot seg omvende. Slik kom Traasdahl til å starte den første, store kristne vekkelsen i Bergen.

”Det gikk med meg som det sikkert har gått med så mange andre: Noe av det han sa, ble sittende fast.” Slik mintes redaksjonssekretær Gustav Nygård i avisen “Dagen” en barndomsopplevelse av Traasdahl fra Solheimsviken bedehus.

Forfatter og maler

I tillegg til forkynnervirksomheten var Traasdahl en meget produktiv forfatter av kristen oppbyggelseslitteratur. Flere av bøkene, over 20 i alt, fikk han utgitt på J. W. Eides Forlag. Mest kjent er Aandelige brydninger (1876) som ble trykt i 90 000 eksemplarer. Bokbinderverksted etablerte han i Nye Sandviksvei, der han bodde i den første tiden. For å få mer ro til sine åndelige sysler flyttet han senere ut av byen til den gang landlige Fjøsanger der han bygde en staselig villa, i dag med adresse Gamlehaugveien 33. Hjemmene hans var rikt prydet av malerkunst, det meste utført med egen pensel. Denne ferdigheten hadde han i sin ungdom tilegnet seg ved en malerskole i Fredrikstad.

Mye av boksalget forestod han selv i en forlagsbokhandel som han drev i Strandgaten. Han utga og redigerte i flere år også tre tidsskrifter, “Fredsbudet”, “Familie-Vennen” og det rikt illustrerte barnebladet “Duen”.

I fengsel

Utpå nyåret 1876 havnet Jakob Traasdahl i fengsel. Ikke fordi han hadde gjort noe galt, men tvert imot for å være sjelesørger for en som hadde svært mye stygt på samvittigheten. Hans forbønn var ønsket av den dødsdømte forbryteren, 56 år gamle Jakob Wallin. Han skulle bli historisk da han 25. januar ble halshugd ved den siste offentlige henrettelse i Bergen.

Mer enn 5000 nysgjerrige tilskuere, både voksne og barn, overvar eksekusjonen som fant sted i Nordnesparken. Skafottet var bygd opp på flaten mellom den nåværende idrettsplassen og Havforskningsinstituttet. Med sin store øks i bagasjen var skarpretteren kommet til Bergen fra Christiania.

Wallin var født 1820 i Särna, Falun len i Sverige av norske omstreiferforeldre og var den nest siste person som er blitt henrettet offentlig i Norge i fredstid. Han kom til Bergen etter at han skal ha organisert et fangeopprør i Kristiania. Her ble han satt i tukthus i Manufakturhuset, og der tok han livet av underinspektør Hammer med kniv. Dette toppet et synderegister som fra før var langt som et uår. Ved alle rettsinstanser ble Wallin dømt til døden. Statsrådet gikk imot benådning, og Kongen undertegnet dødsstraffen.

De siste dager og timer

Hvordan Wallins siste dager og timer artet seg før livets brå og brutale slutt, har Jakob Traasdahl berettet om i boken Wallins Levnet og Endeligt, utgitt av Eide 1876. Han hadde da sluttet i sin faste stilling ved Bergen Indremisjon for å leve av sin penn.

Traasdahl fikk på fangens anmodning komme inn i tukthuset til Wallin, og ble hans sjelesørger. Wallin tok det ille opp at fengselspresten hadde begynt å forberede ham på døden før resolusjonen fra Kongen forelå. Presten ble forbundet med alt som Wallin foraktet i straffeanstaltene. Traasdahl var nøytral i forhold til fengselsvesenet, dessuten en helt spesiell personlighet med en godhet og omsorg som gjorde at han kom nært inn på fangen og vant hans fortrolighet. Etter hvert fikk han som den eneste høre fra den dødsdømtes egen munn hans tragiske livshistorie. Wallin bekjente sine synder overfor Traasdahl, som forsøkte å trøste ham. Om ikke før i ellevte time lot han til å ha blitt “omvendt”.

De siste dagene satt Traasdahl sammen med Wallin, leste fra Bibelen og forklarte tekstene for ham. Selv kunne han ikke lese. Søndagen 23. januar ble det bedt for Wallin i samtlige kirker i Bergen, og flere andre steder i Norge. Wallin-saken hadde forlengst vakt oppsikt over hele landet.

Etter å ha mottatt nattverden tok han avskjed med sine medfanger, en etter en. De stod oppstilt på rad og rekke i tukthusgården. Wallin ble ført til retterstedet strengt voktet av både soldater og politikonstabler i en lukket vogn. Den ble trukket av hester over Rådstuplassen, via Valkendorfsgaten, Torgallmenningen, Veiten, Engen og videre gjennom Markeveien, Klostergaten og Haugeveien til de kom til vollene der en i dag finner Akvariet og Havforskningsinstituttet. Traasdahl fulgte med i vognen.

Da øksen falt

Det var dødsens stille ved retterstedet. Byfogd Georg Elias Schjelderup leste opp dommen, og den kongelige resolusjonen om dens fullbyrdelse. Wallin ble spurt om han angret. Svaret var “Ja”. Traasdahl holdt en liten andakt før Wallin selv tok farvel med en kort tale. Han avsluttet med en inntrengende oppfordring: “Kjære venner, be for meg!” Salmen “Gå nu hen og grav min grav” (Landstad nr. 628), som Wallin selv hadde valgt, ble sunget.

Wallin tok imot prestens velsignelse, og la så hodet på blokken med armene krysset over brystet. Han nektet å ha bind for øynene. Skarpretterens medhjelper fjernet Wallins halstørkle, jakke og vest, og mens presten leste Fadervår, falt dødshugget.

Byfogd Schjelderup skrev en kort påtegning på høyesterettsdommen, hvor det blant annet står: “Efter Executionen blev det afsjælede Legeme strax nedlagt i Ligkiste og under Ledsagelse af Præsten ført ut til Byens Begravelsesplads paa Møllendal, hvor det i stilhed jordedes.”

Allerede på henrettelsesdagen kunne bergensere kjøpe skillingsvisen “En ny og sandfærdig Beretning og Vise om den grusomme Morder Wallin”.

Skriv ut artikkel

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.