Utsnitt av kart over Årstad fra 1921 med Slettebakksveien tegnet inn med grønt. Arkivet etter Oppmålingsvesenet, Bergen Byarkiv.
Årstad, tidligere herred med navn etter den gamle kongsgården Årstad eller Alrekstad, omfattet fra opprettelsen i 1837 fjellområdene øst og sør for Bergen fra Ranen til Nattlandsfjellet, dalbunnen vestenfor fra Fløen til Nattland og Minde, samt Solheimsviken og Løvstakkens nordøstskråning, innlemmet i byen 1915. Årstad sogn hadde i eldre tid også omfattet Storetveit, Fantoft, Sælen og Fyllingsdalen. Den østlige delen av herredet hadde opprinnelig hørt under kongsgården, senere under Nonneseter kloster og deretter Lungegården, mens den vestlige delen – Solheim – formelt hadde hørt under bispestolen inntil den 1774 ble solgt til Danckert D. Krohn.
Utover på 1700-tallet begynte mange velstående borgere å fatte interesse for Årstad, hvor store områder lå vel til rette for utbygging som lyststeder. Og så dukket de opp – Haukeland, Kronstad, Landås, Mannsverk, Nattland, Slettebakken og Årstad. På denne tiden fikk Årstad også en ny veiforbindelse med byen og Fana, nemlig fra Solheimsviken til Nordåsvatnet. Veien, som fulgte omtrent den nåværende Løbergsveien, ble bygd av Jon Mariager, etter at han 1766 hadde overtatt hele Fjøsanger gård. Hovedveien til byen gikk ellers fortsatt lenger øst, over Kolstien og Fløen, altså nåværende Nattlandsveien-Haukelandsveien-Kalfarveien; denne ble 1863 avløst som hovedvei av Fjøsangerveien.
Årstad og Kalfaret fotografert fra Haukeland rundt 1900.
Fotograf: Ukjent
Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.
Mot midten av 1800-tallet begynte Bergen å kaste sitt blikk på flere og flere av Årstads herligheter. Her fantes det byggetomter for så vel industrireising som boligbygging, og i Svartediket kunne man hente drikkevann nok til å forsyne store deler av byen. Nå ble grunnlaget lagt for en omfattende industrireising, med Bergens Mekaniske Verksteder i Solheimsviken som den klart største bedriften. Bergen kommune kjøpte bruksretten til Møllendalselven i 1900. Det bedre landverts samband, med Nygårdsbroen (1851) og den nye hovedveien, ble heller ikke bare til glede for Årstad. Utbyggingen av til dels sterkt konjunkturfølsomme arbeidsplasser, sammen med raskt økende krav til infrastruktur i form av ulike kommunale tjenester, skapte sosiale og økonomiske problemer som herredet var dårlig rustet til å løse. Årstad fikk sin første omgangsskole 1810, fast skole (ved Årstadbroen) kom først 1831 etter sterke innsigelser fra bøndene; en ny skolebygning i Haukelandsveien 7 ble innviet 1846, senere ble det også skole på Solheim. Så sent som på slutten av 1800-tallet manglet herredet fortsatt tjenester som brannvesen, politi og gate- og veibelysning, og det var strid om vannrettighetene i Møllendalselven; alt dette førte til et øket press for å få en nærmere tilknytning til byen. Særlig ivrig var befolkningen i tettbebyggelsen ved Solheimsviken, mens bøndene i den østlige delen av herredet heller ville inn under Fana. Til slutt vedtok Stortinget sammenslåing av Årstad og Bergen, med virkning fra 1. juli 1915. Ved kommunesammenslåingen hadde Årstad herred 10 774 innbyggere og omfattet 21,37 km2. Det var eget sogn, lensmannsdistrikt og tinglag. Fløen og Solheimsviken utgjorde en egen bygningskommune. I jordbruksdistriktet Landås protesterte gårdbrukerne mot sammenslutningen.
Utsikt over Årstad med Haukelandsvannet til venstre og Haukeland sykehus til høyre. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Solhaug skole, Bergen Byarkiv.
Spekulanter hadde kjøpt store områder med sikte på at Bergen skulle overta, bl.a. skipsreder Erik Grant Lea (Solhaug park) og konsortiet A/S Ny Bergen med eiendommer mot Fana i sør og i Fridalen (som ble Brann stadion). Da konsortiet gikk konkurs 1930, tok kommunen over det den ikke alt hadde kjøpt. En reguleringsplan for utbyggingen av Årstad ble lagt opp av arkitekt Olai Schumann Olsen. Bolignøden etter bybrannen 1916 førte imidlertid til boligreising uten myndighetenes godkjennelse. Finnbergåsen, områdene ved Haukelandsvannet og sør for Brann stadion var stort sett utbygd før 1940. Landås, noen områder av «gamle» Bergen og Fana ble fullført i slutten av 1960-årene. Dette er bolig- og servicestrøk med innslag av utdanningssentre, sykehuskomplekset på Haukeland, statsarkiv, idrettsanlegg, eldre- og sykehjem og mindre butikksentre. Hele utbyggingen av det medisinske fakultet har også skjedd her. Langs vestsiden av Solheimsvannet er det utbygd for varelagre, større grossistfirmaer, postterminal, på Mindemyren produksjonsbygninger for landbruksvarer. Industrivirksomheten var karakteristisk for nordvestre deler av Årstad til 1970-årene, men har senere minsket.
Årstad-området viser sterkt varierende strøk, der strukturen og bygningenes karakter tydelig avspeiler skiftende tider, etter som utbyggingen har foregått i ulike stadier frem til fullføringen av Nattland i 1980-årene. De nåværende bydelene i området følger ikke tidligere herredsgrenser, men tilnærmet korrekt er innbyggertallet vokst fra vel 10 000 i 1915 til nærmere 40 000 i begynnelsen av 1990-årene.
For ordførere i tidligere Årstad kommune, se tabellen Ordførere.