Frimerker med Bergen og bergensere som motiv

En lege, en forfatter og en musiker topper listen over bergensere som ærefullt pryder norske og utenlandske frimerker, enten med portretter eller relaterte motiver. Postal heder kan være en god målestokk for folks betydning og anseelse. I alt 15 bergensere har fått plass på den eksklusive listen, mens Bergen by er representert med 19 frimerker som viser glimt av 11 forskjellige, først og fremst historiske, bymotiver, men også motiver hentet fra byens næringsliv og samferdsel.

De strengt utvalgte personene er: Kong Håkon 4. Håkonsson, legen Armauer Hansen, forfatterne Ludvig Holberg, Amalie Skram, Nordahl Grieg og Arnulf Øverland, skuespillerne Johanne Dybwad og Norma Balean, musikerne Ole Bull, Edvard Grieg og Harald Sæverud, flygeren Tryggve Gran, maleren J. C. Dahl, zoologen Michael Sars og skipsrederen og statsministeren Christian Michelsen.

Bergen by har bidratt med følgende frimerkemotiver: Bergen 900 år (1970), Bergenhus, med Håkonshallen (1962) og Rosenkrantztårnet (1981), Festspillene i Bergen (2003), Bryggen (2006), Damsgård (1982), Musikselskabet “Harmonien” 200 år (1965), Folkedansen “Fanaspringar” (1976), Det Bergenske Dampskipsselskabs første skip, hjuldamperen “Bergen” (1980), Norges eldste apotek, Svaneapoteket, 400 år (1995), Bergensbanen 100 år (2009).

Armauer Hansen

Internasjonalt er Edvard Grieg trolig bedre kjent enn noen annen nordmann. Denne situasjonen gjenspeiles imidlertid ikke i filatelien. Griegs gode venn og bysbarn, dr. Armauer Hansen (1841–1912), figurerer på atskllig flere frimerker – i alt mer enn 30 fra nesten like mange land, de fleste i den tredje verden der sykdommen fremdeles ikke er utryddet. I mange land kalles spedalskhet (Mycobacterium lepraæ) “Hansens sykdom”. Det imponerende antallet Hansen-frimerker gjør leprabasillens oppdager til suveren postal Norges-rekordholder. Posten i Hansens hjemland hører imidlertid til de siste gratulantene. Først i 1973, ett hundre år etter at leprabasillen ble påvist ved Pleistiftelsen for spedalske i Bergen, fikk vi se Armauer Hansen også på to norske frimerker.

Ludvig Holberg

Første bergenser som ble frimerkemotiv, var Ludvig Holberg (1684–1754). I 1934 ved 250–årsjubileet for hans fødsel spanderte Postverket (som det het da) fire frimerker på den multibegavete bergenseren, som i dag trolig er best kjent som forfatter av mer enn 30 komedier. Hederen ble gjentatt ved 300–årsjubileet 1984, da med et enkelt frimerke. Det danske postvesenet utga et Holberg-frimerke 1972 med en scene fra komedien Den politiske kannestøper som motiv.

Holbergs diktning er Norges største litterære arv fra dansketiden. Han fikk også stor betydning som folkeoppdrager. Ved universitetet i København ble han professor på tre ulike fagområder – metafysikk, latin og historie. En tid var han også rektor og økonomisjef. I tillegg dyrket han musikk, var virtuos på fløyte og spilte fiolin og gambe. Selv om Holberg allerede i 1706, som 22–åring, gjorde danske av seg for godt, har opplevelser og inntrykk fra Bergen satt spor i hans diktning.

Edvard Grieg

Tre land utenom Norge har gjort postal ære på Edvard Grieg (1843–1907) i form av ordinære frimerker: Sovjetunionen, Monaco og Albania. Hans portrett finnes på i alt ni frimerker. Komponistens hjem, Troldhaugen, forekommer dessuten på et litt merkelig frimerke utgitt av den vestafrikanske republikken Guinea. Fordi motivet skal dekke både Grieg og OL på Lillehammer kommer Griegs sommerresidens pussig nok til å fortone seg som en bobsleighbane.

Utgivelsen av de første Grieg-frimerkene 1943 skjedde etter initiativ fra Musikselskabet “Harmonien”. Selskapet ville ikke bare hedre komponisten, men foreslo at merkene ble gitt en tilleggsvalør som skulle gå til finansiering av det allerede den gang planlagte konserthuset Grieghallen. Forslaget ble tilrådd av både Hordaland og Bergen fylkeskommuner. I Postverket stilte man seg positivt til frimerker, men derimot fullstendig avvisende til tanken om å bruke merkene til å finansiere en konsertsal i Bergen. I et notat fra etatens naziutnevnte generaldirektør Svein Svensen het det temmelig sarkastisk: “Kulturdeptet har hittil ikke funnet plass på budsjettet. Og nå skal Postverket holde for. Hallen bør komme langt nede i rekke av ønskede bygg”.

Saken endte med at en serie på fire Grieg-frimerker, utformet av Harald Damslett, og uten tilleggsvalør, ble utgitt. Det hører til historien at av de to utkastene som ble fremlagt er det prøvetrykket av det refuserte forslaget som for filatelister er det overlegent mest verdifulle, og ikke lett å få fatt i. I Aftenpostens omtale het det: “Postverket har denne gangen truffet spikeren på hodet, og vi vil gå så langt som til å si Grieg-merket uten sammenligning er blitt Skandinavias vakreste portrettmerke.”

De to jubileumsfrimerkene 1993, utformet av Sverre Morken, ble av The Philatelic Music Circle kåret til årets vakreste frimerker med musikkmotiv, med Monacos Grieg-merke på 2.plass. Grieg er også motiv på et norsk frimerke fra 1983, her vist foran partituret til klaverkonserten, som også kan skimtes på et av festspillmerkene fra 2003.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.