Bergen Billedgalleri

Fra Bergen Billedgalleri utstillinger. Foto fra 1970-tallet. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Fra Bergen Billedgalleri utstillinger. Foto fra 1970-tallet. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Bergen Billedgalleri, Rasmus Meyers Allé 9, kunstsamling opprettet 1878, etter at Bergens Kunstforening siden 1860 hadde ivret for å få i stand et fast kunstgalleri. Grunnstammen i samlingen var Bergens Museums 244 bilder, som ble overtatt av kommunen 1878, og Kunstforeningens samling av 47 bilder, som ble overtatt 1881, deriblant flere berømte malerier av J. C. Dahl. De første utstillingslokaler lå i Kunstforeningens bygning på Engen, og samlingen var bare delvis tilgjengelig for publikum. 1896 flyttet samlingen inn i den nye Permanenten.

Stortingspresidenten Wilhelm Friman Koren Christie, som i 1825 grunnla Bergen Museum, tok helt fra starten sikte på å bygge opp en malerisamling. Museet ble derfor ikke bare Bergens, men også Norges første offentlige kunstgalleri. Sammen med Christie, som ledet museet i de første 24 år, var J. C. Dahl fra sitt professorat i Dresden en primus motor, og bidro selv med flere verdifulle kunstgaver.

Samlingen ble etter hvert en av de viktigste i Norge med flere hovedverk i norsk kunst, av kunsthistorikeren Einar Lexow omtalt som Norges annet Nasjonalgalleri. Den som fremfor noen annen må gis æren for den positive utviklingen, er maleren Moritz Kaland (1869–1947), styreformann fra 1913 og fast konservator fra 1915 – gjennom mer enn 30 år. Med glødende kampiver tok den ellers så stillfarende Erik Werenskiold-eleven på seg oppgaven å bringe kunstlivet i Bergen ut av bakevjen det hadde havnet i da han vendte tilbake til hjembyen etter flere års studier i utlandet. Hans første, avgjørende skritt var å innlemme Gerhard Munthe og Harriet Backer i Billedgalleriets samling, samtidig som han som styremedlem i 1910 klarte å få byens politikere til å vedta en fast, om enn beskjeden post på kommunebudsjettet til årlige kunstinnkjøp. Som “arbeidende styreformann” ledet han til å begynne med selv den daglige virksomheten ved gratis innsats for kommunen, inntil han i 1915 ble ansatt som konservator med årslønn kr 500! Han fikk senere tittelen direktør. Kaland var den første som tilførte galleriet faglig innsikt, og vakte oppsikt ved sine målbevisste og dristige kjøp. Ved hans død uttalte professor Haakon Shetelig: “Det er Moritz Kaland og ham alene vi kan takke for at vi nu eier Bergen Billedgalleri som en fyldig og representativ samling av norsk kunst”.

Bergen Billedgalleri rundt 1980. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Bergen Billedgalleri rundt 1980. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Kongelig støtte kunne man også glede seg over. Allerede i 1914 meldte kong Haakon VII seg inn i “Foreningen for Billedgalleriets Forøgelse”, og Kong Olav fulgte sin fars gode eksempel. Kongelig kunst hører også til de tidlige anskaffelsene: et maleri utført av Carl 15, sønn av Oscar 1.

I 1950 kom Bergen Billedgalleri og Rasmus Meyers Samlinger under samme faglige oppsyn og administrative paraply, Bergen kommunale kunstsamlinger, med Aslaug Blytt som direktør, og ble 1989 en del av Bergen Kunstmuseum. som igjen er tilsluttet Stiftelsen Kunstmuseene i Bergen. Galleriet hadde fra 1978 tilhold i samme bygning som Stenersens Samling, men inngikk 2003 i Kunstmuseets basisutstilling i den tidligere Lysverkbygningen. Billedgalleriet hadde ved sammenslåingen 1678 malerier, 5956 grafiske blad og tegninger og 199 skulpturer, representative for 1800- og 1900-tallets norske billedkunst. Det inneholdt også en mindre samling kunstverk fra andre europeiske land.

Skriv ut artikkel

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.