Bergverksdrift i Bergen er bl.a. kjent fra Seiersbjerget, der det i 1760-årene ble gjort forsøk på å utvinne kobber og svovelkis, fra Krossdalen mellom Storetveit og Paradis, der det ble drevet marmorbrudd til omkring 1850 og der det ved Paradisleitet fremdeles er synlige forekomster, samt ved Hopsfossen og Hopsholmen (Marmorøen), der det ble brutt marmor fra 1702. Prøvedrift på kobberkis ble i 1888 satt i gang i to gruver i Ospedalsskaret på Riple/Nedre Totland, men driften var ulønnsom. 1906–08 drev et fransk selskap et skjerp på Nygård i Arna, etter at det var gjort funn av kobberkis som svarte til funnene i Ospedalen. Den lengste gangen var 180 m. Jernerts ble utvunnet i årene før den første verdenskrig til 1918 på Gimmeland, og 1918–19 var det prøvedrift etter nikkel ved Espeli i Åsane. Ellers har det vært brutt gneis på Kråkenes, granitt på Krokeide, og det har også vært drevet steinbrudd i Helldalen.