Byfogd, embete som overtok gjaldkerens oppgaver, fra 1341 kalt fogd, benevnelsen byfogd brukt fra slutten av århundret. Byfogden ble utnevnt av rådmennene sammen med lagmannen. Han kunne tjene som domsmann, og til virkeområdet hørte eiendomssalg og oppgaver av politimessig art, fra 1500-tallet bl.a. oppsynet med torghandel, skjenkestedenes lukningsvedtekter, byens renovasjon og innkreving av bøter. Byfogden måtte avlegge embetsed både til slottsherren på Bergenhus og de lokale autoriteter, men var fra 1600-tallet utelukkende kongelig embetsmann (Kongens byfogd).

1607 ble rådstueretten opprettet for å dømme i saker som gjaldt byen. Byretten ble opprettet 1662, for å ta seg av småsaker; byfogden var dømmende myndighet, med appellrett til rådstueretten. Etter Christian 5s Norske lov 1687 skulle byfogden ukentlig innkalle til byting for å kunngjøre forordninger, kjøpekontrakter, skjøter m.m. Bytingets medlemmer ble oppnevnt av byfogden.

Da politimesterembetet ble opprettet 1692, oppstod det kompetansestrid mellom de to embetene. Byens renovasjon ble tillagt politimesteren fra 1710, fra 1735 ble renholdet av havnen lagt under en havnefogd. Byfogden skulle være med som dommer i åstedssaker som gjaldt fast eiendom. Han var også fast medlem av skifteretten og 1860–82 også av sjøretten. Fra 1899 ble skiftesaker det vesentlige arbeidsområdet, ved siden av tvangsfullbyrdelsessaker. Fra 1992, da byskriverembetet opphørte, er tinglysingssaker overført til byfogden, som det nå er to av i Bergen.