Birkeland kirke før ombyggingen i 1915-16. Kirken som ble innviet i 1878 var tegnet av arkitekt Giovanni Müller. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Harald Wesenberg, Bergen Byarkiv.

Birkeland kirke, Hardangervegen 5b, sognekirke for Birkeland menighet, oppført 1878 (ark. Giovanni Müller) på gården Midttuns grunn, i pusset og malt bruddstein, ombygd og utvidet 1915–16 (ark. Adolph og Gerhard Fischer), 1925–26 (ark. Gerhard Fischer) og 1960–61. Kirken har fem par spissbuede vinduer i skipet, tårnet har åttekantet, kobbertekket hjelm. To vinduer i korets apsis har glassmalerier av Oluf Wold-Torne, altertavlen er malt av Anders Askevold. Orgelet, det tredje i kirkens historie, er fra 1962. En del av utstyret, bl.a. en messing lysekrone fra 1735 og et messing dåpsfat, trolig fra 1600-tallet, stammer fra den gamle Birkeland kirke (se nedenfor). To av kirkens tre klokker skriver seg fra 1600-tallet.

Kirkegården på Midttun er eldre enn kirkebygningen, ettersom den ble tatt i bruk allerede 1857 som avlastning for den gamle kirkegården på stedet. 1886 ble den nye og den gamle kirkegården slått sammen, og de ble ytterligere utvidet 1953 og 1973. Ved inngangen til kirken er det reist en bauta til minne over falne under den annen verdenskrig.

Birkeland gamle kirke lå på gården Kirkebirkelands grunn; tuftene etter kirken og kirkegården er markert på stedet med en steinmur 45 × 35 m i firkant. Den første kirken her var trolig en stavkirke og er første gang nevnt 1329. Fra denne kirken er det bevart et alterskap, som nå oppbevares i Historisk museum. Stavkirken ble revet i første halvdel av 1600-tallet og erstattet av en tømret langkirke. Ved salget av de norske kirkene i 1720-årene ble Birkeland kirke solgt til kirkevergene, og den tilhørte senere bl.a. Werner H. Christie på Hop, Wollert Krohn og Michael Krohn, til den 1839 ble overtatt av «sognets almue». Vedlikeholdsproblemer og befolkningsvekst førte til at det ble besluttet å reise en ny kirke på Midttun, og den gamle kirken ble revet da denne stod ferdig 1878.