Biskopshavn, boligstrøk på østsiden av Byfjorden, mellom Breiviken og Eikeviken, med navn etter eiendommen Biskopshavn ved bukten av samme navn (Biskopshavn 24). Det er lite trolig at stedet har vært geistlig gods, slik navnet kunne tyde på; sannsynligvis skriver det seg fra Ludvig Biskoph (Bischoff), som tok borgerskap som vertshusholder og øltapper i Bergen 1717. Niels Pedersen Breckhus fikk 1787 festekontrakt på eiendommen av Johan Garmann på Store Sandviken, og 1791 fikk han kongelig privilegium som gjestgiver. Han drev også fiskebruk og hadde et klippfiskberg her. Det var gjestgiveri i Biskopshavn til 1840-årene.