Den første bispegården i Bergen ble reist på Holmen, i nærheten av et naust som lå i det området som nå kalles Bontelabo. I 1324 lot biskop Audfinn oppføre et gårdskompleks nordøst for den minste av Kristkirkene, som ble overdratt enkedronning Isabella Bruce (ca. 1280–1358) mot at det etter hennes død skulle tilfalle bispestolen. Denne nye bispegården omfattet et kapell over porten, et konsistorium (for rettssaker), et herberge i stein, en sovestue for biskopen, en vinter- og en sommerhall samt et rom for dem som søkte provent, dvs. underhold. Etter brannen under vitaliebrødrenes overfall 1429 ble bispegården gjenreist, men revet av militærstrategiske årsaker 1531. I 1536 innredet Gjeble Pederssøn det tidligere Fransiskanerklosteret sør for Domkirken til bispegård. Gården ble revet 1835; ny skolebygning for Bergen katedralskole ble reist på tomten 1840. Et naust som hørte til, lå ved nordøstenden av Lille Lungegårdsvann (hjørnet Peter Motzfeldts gate/Kaigaten) til det ble revet 1960.

1934 ble Christinegård innredet til bolig for biskopen, og var det frem til 1958. En ny bispebolig stod ferdig 1957 i Landåslien 78 (ark. Hans Magnus).