Instruks vedrørende «Reglement for Borger-Bevæbningen i Bergen, confirmeret af Stadshauptmanden, den 19de Januar 1814». Instruksen er trykt samme år, hos Christian Dahl, R.S.
Arkivet etter Borgervæpningen i Bergen, Bergen Byarkiv.

Borgervæpningen, opprettet 1599 som en samling av byens våpenføre borgere (dvs. kjøpmenn, håndverkere og skippere) for militær innsats i krigstid og polititjeneste i fredstid, hadde mønstringsplass på Engen. Ordningen var obligatorisk fra 1624, fast organisert fra 1626 under ledelse av en stadshauptmann. Polititjenesten omfattet også brannvakt, kontroll av vekterne og plikt til å bryte opp isen når Vågen frøs til slik at skipsfarten ble hindret. Mannskapene fikk godtgjørelse for nattetjeneste, finansiert av en særskatt pålagt huseierne. Byen var 1646 inndelt i 8 kompanier, ledet av stadskapteiner, hver med 3 korporalenheter. De 8 kompaniene omfattet i 1784 Nordnes, Nyallmenningen, Murallmenningen, Smørsallmenningen, Vågsallmenningen, Rådhuset, Korskirkeallmenningen og Dreggen. I 1801 ble det i tillegg opprettet et frivillig artillerikompani, og den samlede styrke besto av 600 mann. Bergens ridende Borgergarde, som ble ledet av politimesteren og besto av 24 menn av velstående familier, kom til 1818, fra 1824 under ledelse av en kongelig oppnevnt rittmester og med oppgave å eskortere kongelige som besøkte byen. Den tradisjonelle Borgervæpningen var etter 1814 en infanteribataljon som besto av 4 kompanier (Tollbodsallmenningen, Murallmenningen, Torgallmenningen og Vetrlidsallmenningen). Rekrutteringen var allmenn. De med borgerskap hørte til infanteribataljonen; håndverksvenner, skrivere og handelsbetjenter til artilleriet. Tjenesten varte inntil fylte 50 år, men fra midten av 1800-tallet ble det lempet både på aldersvilkårene og pliktene. Eksersisen foregikk etter 1827 på Årstadsletten. Den ridende garde presenterte seg for siste gang under Oscar 2s opphold i Bergen 1879. Borgervæpningen ble opphevet ved lov 1881, og etter kommunalt vedtak ble de økonomiske midler delt mellom Håndverkerforeningens understøttelseskasse og et legat for handelsborgere.