Engelgården, gaten fra Bryggen til SAS Royal Hotel, har navn etter en gård som lå her; gatenavnet vedtatt 1857. Gårdsanlegget er første gang omtalt 1259, men arkeologiske utgravninger viser at tomten har vært bebygd før bybrannen 1198. Engelgården var en dobbeltgård (14 m bred mot sjøsiden, 17 m bred i øvre ende), og navnet kan skyldes Håkon Håkonssons sendemann Ivar Engelsson. En 4 m bred veit skilte den fra Søstergården. Mellom brannene i 1332 og 1413 ble denne gårdspassasjen brolagt med tre. Fra 1259 er det kjent at en tysk kjøpmann, Herman fra Köln, leide Engelgården. I 1408 hadde tyskere kjøpt og gjenoppbygd gården, som da ble lagt til Mariakirken; gjenoppbyggingen kan skyldes vitaliebrødrenes herjinger i 1393. En stue i Engelgården ble norsk 1636 da Windeler Lampe fra Hamburg løste norsk borgerskap; også Det tyske Kontors sekretær Johan Carbiner løste borgerskap i 1741 og ble egenhandler i Engelgården. Navn fra Engelgårdens senere historie omfatter bl.a. Mowinckel, Vedeler, Harmens og Fosswinckel. Etter brannkatastrofen 1702 fikk Engelgården en schjøtstue som var i bruk til 1855, og over portalen mellom husrekkene var en treskulptur av en engel. I utgravningene etter at gården brant ned 1955, ble det gjort tallrike funn fra middelalderen, bl.a. vel bevarte bruksgjenstander av tre. SAS Royal Hotel ble reist på branntomten.