Festningsverk, Bergens befestninger var gjennom hele middelalderen konsentrert om Holmen (Bergenhus) og Sverresborg. Men i begynnelsen av 1600-tallet ble det utstedt ordrer i København om å forsterke Bergens forsvar, bl.a. ved å oppføre blokkhus, bygninger beskyttet mot beskytning. Stadsporten ble reist 1628, skansen på Nordnes 1630, andre mindre skanser ble ikke fullført. I 1640-årene ble det oppført et blokkhus ute i sjøen nord for Bergenhus, og fire bastioner på landsiden, en skanse på Nordnespynten og et blokkhus på Nøstet. Stadsporten fikk vollgraver 1645 og ble forsterket med en skanse. Befestningsingeniøren Isaac van Geelkerck var i Bergen 1646, tegnet kart over byen og foreslo en rekke nye forsvarsanlegg: redutter på Damsgård, Sydnes, i Dokken og Sandviken og på Kristiansholm. Under sjøslaget mellom englenderne og hollenderne i Bergen 1665 deltok kanonene på Nordnes og Bergenhus med over 1000 prosjektiler, en hendelse som viste svakheten i byens forsvar. De gamle forsvarsverkene ble styrket, Christiansberg skanse ble oppført på Sydneshaugen, og en stor del av bebyggelsen på Nordnes ble rasert for å reise Fredriksberg 1666–1700. Under Napoleonskrigene hundre år senere var det en ny opprustning, og det ble bygd batterier på Hegreneset (1801–02) og Laksevågneset (1807). På slutten av 1800-tallet ble det bygd batterier i Sandviken (1898) og Hellen (1899), og for å sikre innløpet til Byfjorden i vest ble Kvarven utbygd (1897–1900). Under den annen verdenskrig forsynte den tyske okkupasjonsmakten byen med en lang rekke forsvarsverker for å motstå en fryktet invasjon fra vest.
Festningsverkene
Legg igjen en kommentar
Skriv ut artikkel