Rekstensamlingene, Stamerbakken 7, (tidligere Fjøsangersamlingene) kunstgalleri og kultursenter, etablert 1979 på grunnlag av skipsreder Hilmar Rekstens Almennyttige Fond (opprettet 1971 med en grunnkapital på 60 mill. kr). Rekstens samlinger, som omfattet tepper, sølvtøy og billedkunst, ble spredt etter booppgjør ved høyesterettsdom 1988. Teppene og noe av sølvtøyet ble kjøpt av staten, og er deponert i Fjøsangersamlingene sammen med den del av bildene som tilhørte Rekstens arvinger.
Rekstensamlingene på Fjøsanger har blant annet Nord-Europas flotteste samling av persiske tepper. I parken utenfor avduker Fridtjof Nansens sønnesønn, Eigil Nansen, det spesielle armenske minnesmerket over Fridtjof Nansen og ofrene for folkemordet på kristne armenere 1915-22 – en «Khatchar» som var en gave til Nansens hjemland fra armenere. Fotograf: Norvall Skreien.
En spesiell avdeling i samlingene er Portrettgalleriet. Det tas sikte på å utbygge denne avdelingen til et nasjonalt portrettgalleri, med bidrag fra andre norske samlinger der det skorter på utstillingsplass. Bergen Billedgalleri, så vel som privatpersoner, har deponert portrettkunst i galleriet på Fjøsanger.
Rekstensamlingene byr i dag på Nord-Europas flotteste samling av persiske tepper, engelsk og bergensk sølv fra 1600–1700–tallet til vår egen tid, en betydelig Nikolai Astrup-samling, viktige verk av norske kunstnere som malerne Lars Hertervig, Harriet Backer, Per Krohg, Frans Widerberg og skulpturer av Ingebrigt Vik og Per Ung m.fl. Mange av tegneren Audun Hetlands viktigste arbeider er utstilt i en egen avdeling, bl.a. hans Festspillutstilling.
I tillegg til faste og ambulerende utstillinger byr kultursenteret på konserter, senioruniversitet, seminarer for næringslivet og offentlig forvaltning og aktiviteter for barn. I Rekstenparken ble det i 2007 reist et Nansenminne, en «khachkar», gitt som gave til Nansens hjemland fra armenere i takknemlighet over hjelpearbeidet som Nansen organiserte i tiden etter 1915 til ofrene for folkemordet på kristne armenere i Tyrkia.