Gråmuren, var frem til slutten av 1800-tallet det uoffisielle navnet på kvartalene mellom Torgallmenningen og det gamle rådhuset, så vel som på den passasjen som frem til bybrannen 1855 løp gjennom dette strøket av småhus, litt sør for der Walckendorffsgaten (nå Rådhusgaten) ble anlagt etter brannen. I eldre tider var den også kjent som Slaktergaten. Navnet Gråmuren kan ha sammenheng med gråbrødremunkene (fransiskanerne) som holdt til i Olavsklosteret i Vågsbunnen; muren kan ha markert grensen for klosterets eiendom.