Jakobsfjorden, fra Bryggen til Bryggestredet ved bryggegården av samme navn; gatenavnet vedtatt 1857. Gårdsanlegget Jakobsfjorden ble i middelalderen kalt Áfiorðrinn, Åfjorden, etter en fjord i Sogn. Gården er først omtalt 1309. Munkeliv kloster kjøpte seg inn som eier av både hus og grunn 1399. En steinkjeller, nevnt i 1420-årene, er bevart. Etter brann 1476 ble gården utvidet på Breida allmennings grunn. Etter en ny brann 1527 ble den bygd sammen med Bellgården, og en tredje husrekke oppført mellom dem i halv lengde. De to gårdene fikk felles gårdsrett, og den bevarte «naboboken» har innført bestemmelser fra 1529 til 1591. Navnet Jakobsfjorden avløser Åfjorden i begynnelsen av 1500-tallet. Etter brannen 1702 hadde gården 3 handelsstuer. Den siste tyskfødte kjøpmann i Jakobsfjorden var Gerhard Ohldieck fra 1786. På gavlen hadde gården et hjortehode som merke. Jakobsfjorden har senere rommet atelierer for tegneren Audun Hetland og billedveveren Marianne Lien, dessuten restauranten Bryggen Tracteursted.

En plakett på Jakobsfjordens fasade tilkjennegir at arkitekt Hans Jacob Hansteens arbeid med restaureringen av Bryggen 1965–70 ble belønnet med diplom fra A. C. Houens fond 1982.

Husflidkonsulenten i Hordaland og Naturvernforbundet i Hordaland har lokaler i Jakobsfjorden.