Jordskjelvstasjonen

Jordskjelvstasjonen, Allégaten 41, Realfagbygget, opprettet 1905 ved Bergens Museum, senere tilknyttet Universitetet i Bergen, fra 1960 et selvstendig institutt. Jordskjelvregistrering, seismologisk forskning og utdanning ble 1990 flyttet til det nyetablerte Institutt for den faste jords fysikk, som ble dannet ved sammenslåing av Jordskjelvstasjonen og Geofysisk Institutt. Navnet er senere endret til Institutt for geovitenskap. Jordskjelvstasjonen har ansvar for å drive et norsk nasjonalt seismisk nettverk bestående av 30 seismiske stasjoner som dekker hele Norge inklusiv Jan Mayen, Svalbard, Bjørnøya og Hopen.

På initiativ av geologen, fra 1914 professor, Carl Fredrik Kolderup (1869–1942) kom systematiske undersøkelser av jordskjelv i gang ved Bergens Museum allerede fra 1899. I 1900 søkte Kolderup om midler til en seismograf ved museet, og fikk avslag. Men så inntraff 23. oktober 1904 et uvanlig kraftig jordskjelv i Oslofjorden. Denne rystelsen fikk politiske ringvirkninger. Kort tid etter tiltrådte Norge en internasjonal konvensjon til fremme av jordskjelvforskning, og midler til installasjon av seismograf i Bergen ble bevilget. Denne Norges første seismograf, et to-komponent Bosch-Omori-instrument, ble i mai 1905 installert i kjelleren ved Bergens Museum, og var i drift helt til 1959. Kolderup var selv leder av jordskjelvstasjonen i en årrekke, og 1914–39 direktør ved Bergens Museum.

I løpet av de første 10 årene ble det registrert ca. 70 skjelv. Det første som ga utslag i Bergen, skjedde i Vest-Mongolia 9. juli 1905. Registreringsapparatene ble modernisert i begynnelsen av 1920–årene, og 1923 fikk stasjonen sitt første kontor i Joachim Frieles gate 1. Stortingets vedtak 1946 om opprettelse av Universitetet i Bergen førte til at systematiske undersøkelser av jordskjelv straks ble innledet. 1959 ble en ny, norskbygd seismograf satt i regelmessig drift. Jordskjelvstasjonen ble året etter et selvstendig universitetsinstitutt, og flyttet i mars 1961 inn i Villaveien 9, og derfra til Realfagbygget 1977.

I 1962 påviste Jordskjelvstasjonen ved hjelp av en seismisk undersøkelse for første gang bergarter på den norske kontinentalsokkelen der olje og gass kan forekomme. Dette ble begynnelsen på det norske oljeventyret.

I 1968–70 ble NORSAR (Norwegian Seismic Array / seismiske antenner) etablert som forskningsinstitusjon gjennom et samarbeid mellom Jordskjelvstasjonen og Utenriksdepartementet, og da hovedsakelig for overvåking av kjernefysiske prøvesprengninger. I 1980–årene ble det innført et kontinuerlig datasamband, med «on line»-registrering av målingsdata fra seismologiske målestasjoner på Vestlandet og i Nord-Norge ved analysesenteret i Bergen. I 1992 ble Norsk Nasjonalt Seismisk Nettverk (NNSN) etablert, og drives som et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Oljeindustriens Landsforening.

Det foreligger ingen opplysninger som tyder på at Bergen har vært særlig hjemsøkt av skjelv i historisk tid. I 1889 ble der registrert et skjelv av ca. 1 minutts varighet, særlig kraftig på Kobbeltvedt i Våkendalen, men også merkbart på Haukeland i Arna, i Fyllingsdalen og i Kong Oscars gate. Et noe kortere skjelv i 1892 førte til at folk løp ut på gatene ved Korskirkeallmenningen. Det var litt kraftigere (i to omganger) nord for Bergenshalvøyen, og svakere sør for byen. Et skjelv av noen sekunders varighet var merkbart i 1904 på Møhlenpris og i østhellingen av Nygårdshøyden. Ingen av skjelvene førte til materielle skader.

Blant nyere eksempler på offentlig oppmerksomhet rettet mot seismologi, er den store tsunamibølgen forårsaket av jordskjelv i Det indiske hav i desember 2004 og forliset av lasteskipet “Rocknes”, som grunnstøtte i Vatlestraumen i januar 2004. Begge hendelsene ble tydelig registrert på instrumentene i Bergen, og seismologer kunne bidra med viktig informasjon til offentligheten.

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Universitetet i Bergen | Bergen byleksikon

  2. Tilbaketråkk: Geofysisk Institutt | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.