Knappen

Knappen, gnr. 28, gårdsbruk i Fana, på nordsiden av Knappesundet innerst i Grimstadfjorden. Navnet kan skyldes et ord for en rundformet halvøy. Etter reformasjonen tilhørte gården lesemesteren i Bergen, på 1700-tallet Seminarium Fredricianum og 1798–1884 familien Fasmer; deretter bondeselveie. Tomt til Knappentunet ble utskilt 1953.

På toppen av det 133 m høye Knappenfjellet ligger fortsatt ruinene av festningsanlegget som tyskerne bygde under den annen verdenskrig. Sårene det etterlot seg i terrenget er stygge, men krigsbyttet var magert. Bare en gang lyktes tyskerne med sitt kraftige luftskyts å ramme et fiendtlig mål. Det skjedde 20. februar 1943 da det sammen med luftvernbatteriet på Storrinden ble åpnet ild fra Knappen mot et britisk rekognoseringsfly av typen Mosquito. Flyet ble truffet, og styrtet der hvor parkeringsplassen for kjøpesenteret Vestkanten i Loddefjord er anlagt i dag. Besetningen på to mann ligger begravet på Møllendal. I forhold til anstrengelsene, anleggs- og driftskostnadene var dette en bragd som det neppe kunne være særlig ærefullt å rapportere om til Berlin.

Knappenfjellet har en meget gunstig militærstrategisk beliggenhet. Fra fjellets høyeste punkt, Såta, ser man rett ned på Haakonsvern og har god oversikt over Grimstadfjorden. Den var under krigen øremerket som fast havn for tyskernes tyngre marinefartøyer – fra jagere (Zerstörer) og oppover. Her var det slagskipet “Bismarck” bunkret før det 21. mai 1941 sammen med den tunge krysseren “Prins Eugen” bega seg ut i Atlanteren for å drive handelskrig, men ble observert og til slutt senket etter en ytterst dramatisk jakt med store tap på begge sider.

Knappen var hovedkvarter for to tyske luftvernavdelinger, den første etablert der i 1940/41 med betegnelsen Flak Unter-Gruppenkommandeur Süd, Abteiling 801, oftest forkortet til Flak U-Gruko Süd, og dessuten Marine Flak Abteilung 822, som ble opprettet i november 1944 og var teknisk og administrativt ansvarlig for fem tunge luftvernbatterier i Bergensområdet. Utrustningen bestod av et lyskasterbatteri for tungt luftvern, primært eslet til assistanse ved skyting mot fly om natten, men kunne også benyttes for belysning av sjøområdet. Minst to 150 cm. store lyskastere hadde en rekkevidde under gunstige forhold opp mot 20 km.

På taket av en toetasjes betongbygning på Såta var det bygd en observasjonsplattform som fungerte som kommandoplass for stabsbatteriet i alarmsituasjoner. I anlegget finnes i dag ellers rester av en kanonplattform for lett luftvernskyts, dekningsrom og en ammunisjonsbunker foruten betongbrønner for maskingevær. Der var også verksteder og steinmurte forsvarsstillinger. Forskjellige overgrodde veisystemer og murte trapper fører til en stor betongplattform som trolig var beregnet for strømaggregat. Dette var motordrevet og leverte strøm til de tekniske installasjonene og til forlegningsbrakken. Av den står bare grunnmurene igjen. Vannforsyningen ble besørget av eget tyskbygd brønnsystem av betong. Rester av dette er også fortsatt synlig. “Festung Knappen” fungerte som skyteskole for mannskapene i de mange lette og middels tunge luftvernbatteriene i Bergensområdet.

Bemanningen av festningen bestod av til sammen ca. 135 mann. De fleste soldatene var forlagt ved foten av Knappenfjellet i brakker hvor russiske krigsfanger en tid også var internert. Etter krigen ble brakkene tatt i bruk som tvangsarbeidsleir for landssvikere. Til kommandoplassen på Såta var det ca. 480 meter å gå. Både mannlige og kvinnelige NS-medlemmer satt internert på Knappen inntil leiren ble nedlagt i 1948. Leiren fikk i 1954 en ny funksjon, nå som en av landets første åpne psykiatriske helseinstitusjoner, Knappentunet. Noen av tyskerbrakkene, bl.a. messebygningen, er fortsatt i bruk. Kilde for Knappens krigshistorie er en upublisert rapport om blant annet tyske militæranlegg i Bergensregionen, utført på oppdrag av Hordaland fylkeskommune av krigshistorikeren Halvor Sperrbund.

Knappenfjellet er i dag et populært turterreng, men skjemmes dessverre av de tyske etterlatenskapene, som hverken er fjernet eller blitt holdt ved like som et krigsminne. De sementerte trappene som tyskerne bygde, letter imidlertid fortsatt atkomsten til fjellet.

Kystradioen fikk i desember 2007 ny sender (88,6 MHz) på Knappenfjellet. Denne senderen dekker hele Bergen vest. Vestre Ringvei går i tunnel dypt under fjellet.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.