Krohnengen

Krohnengen, et ca. 29 daa stort område mellom Wesselengen i sør og Fredens Bolig i nord, har navn etter Claus Krohn (1745–1801), en bror av Danckert og Wollert Krohn; han kjøpte eiendommen, som var en del av Meyerengen, av sin svigerfar Albert Henrik Meyer 1786. Krohns svigersønn Johan Adolph Fischer overtok Krohnengen 1804 og hadde Krohnengen Brænderie og Malterie her. 1826 ble eiendommen solgt på auksjon til Albert Krohn, Niels Prahl, Berent Vedeler og Philip Sudmann. Vedeler solgte sin part til bøkker Ole A. Eide, som 1842 også kjøpte resten av eiendommen og brenneriet. Hans sønn Petter A. Eide overtok Krohnengen 1847, og solgte til Bergen kommune 1867. Krohnengen ble deretter, sammen med det tilstøtende området Wesselengen, regulert til boliger og utbygd fra 1870, som Bergens første arbeiderstrøk.

De åpne markene på Krohnengen og Wesselengen ble regulert med små kvartaler og brede gateløp for å hindre at eventuelle branner skulle bre seg. Det bratte lendet medførte stikkingsproblemer, likeledes at området lå for høyt til at vanntrykket var tilstrekkelig for nå opp dit. Husene ble bygd av tre, i én og to etasjer med kjeller, og til hvert hus var det en bakgård med et slags anneks for vedskjul og privet, men disse ble til dels også brukt som fjøs, ja endog som boliger og handelsboder. Byggestilen er blitt karakterisert som en «økonomisk utgave av eldre bergensk byggekunst», men utbyggingen stod med sine strenge regularitet i skarp kontrast til de «selvgrodde» småhusgrendene nedenfor, som i områdene Fjellet og Stølen, hvor husene var stokket inn mellom smitt og smau på kryss og tvers. Frem til 1875 var det på Krohnengen og Wesselengen reist i alt 68 hus, hvor det til sammen bodde nær 1700 mennesker.

Iveren etter å bygge på området gjorde at kommunens utbygging av infrastruktur ikke klarte å holde tritt, bl.a. førte sen utbygging av kloakknettet til helseproblemer med utbrudd av kolera. Dessuten satte småbarn livet til ved å ramle utfor de bratte gatene som ikke hadde fått gjerder. Vann til offentlige vannposter kom 1878, og samtidig ble det anlagt en dam på Skansen i tilfelle av brann. Vanntilførsel direkte til husene kom 1884–85, gatebelysningen kom senere og ble langsomt utbygd.

Miljøet på Krohnengen og Wesselengen ble sosialt ensartet, og det utviklet seg en sterk strøk-bevissthet, selv om mange av beboerne var innflyttere fra omlandet og undertiden dannet små kolonier av sambygdinger. Strøket var svært trangbodd; i 1875 bodde det i hvert hus gjennomsnittlig 25 mennesker, som kunne være fordelt på opptil 6–7 forskjellige husholdninger. 1899 slo en granskningsrapport fast at Claus Fastings gate var den tettest befolkede gaten i Bergen. 70 % av leilighetene var overfylte, med 15 m3 luft til hver person i snitt; noen leiligheter hadde bare 10 m3 luft og 4 m2 areal per voksen.

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Wesselengen | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.