Losoldermannen for Vestlandet, C. Sundts gate 64, fordeler sine statsloser til tjeneste i sitt distrikt, som omfatter kyststrekningen fra Ryvarden til Stad, dvs. Hordaland og Sogn og Fjordane fylker. Tjenesten har formelt eksistert siden Magnus Lagabøtes landslov 1276, som også fastsatte takster for hver leiðarmaðrs los-sone. Losene var i 1294 en av yrkesgruppene som hadde forbud mot å organisere seg i gilder. I en forordning om lostjeneste fra 1705 heter det at når et skip kommer inn mot kysten og gir signal om los enten ved et skudd, ved flagg eller lys, skal nærmeste kjentmann på land gjøre alt han kan for å assistere skipet til havn. En organisering av losvesenet ble vedtatt 1720. Jan Wessel, en bror av Tordenskiold, ble overlos for Det vestenfjelske distrikt, fra Åna-Sira til Vardøhus, med 14 oldermenn og 225 loser. Ingen hadde lov til å lose uten lospatent. 1725 ble det innført losplikt for skip på vei til eller fra utlandet.