Flommen15. des. 1936 førte til store ødeleggelser i Sandviken.
Fotograf: Ukjent.
Arkivet etter Rådmannen for 2.avdeling, Bergen Byarkiv.
Mulelven (det norrøne navnet kan ha vært Mylnuelfr; se Mulen), 1900 m langt elveløp fra Rundemanen gjennom Store og Lille Tindevann, Storediket, Nyediket og Nedrediket i Skredderdalen. Mylnudalen med elven er nevnt 1302, men allerede i byloven av 1276 er møllere nevnt blant de skattepliktige, og det har trolig ligget kvernsteder langs Mulelven med dens sikre vannføring langt tidligere; se for øvrig mølledrift og Småmøllen. – På 1600-tallet ble det på initiativ av dansker eller tyskere (som kalte vassdraget Dudalselven eller Duedalselven) regulert små diker for mølledrift. Inntaksdammene var til dels skrøpelige, og i 1631 brast en demning ovenfor et sted kalt Schnejderstein, et navn som kan være opphav til navnet Skredderdalen.
Lengst i vest mot fjorden delte Mulelven seg i to løp; det nordlige gikk i en foss over Hamrane bak Sandvikskirken, det sørlige – hvor møllene lå – førte forbi Epidemilasarettet (Sandviken sykehus) gjennom en dyp slukt ned til fjorden, hvor det munnet ut ved Småmøllen. Over slukten førte en bro (Sandviksbroen), nevnt allerede 1767; den ble overflødig da elven ble lagt i rør, slukten fylt igjen og veien lagt om i 1880-årene.
Etter byutvidelsen 1877 kjøpte Bergen kommune Mulevassdraget for å sikre byen – og særlig de nye bydeler – drikkevannsforsyning. Det første inntak for drikkevann fra Mulelven ble anlagt ved Fjellveien 1878. Vannet ble ført gjennom ledninger til vannposter på Krohnengen og Ladegårdsmarken. I 1896 kom en ny inntaksdam i Skredderdalen. Flom etter langvarig regn førte 15. des. 1936 til store ødeleggelser i Sandviken. – Mot slutten av 1800-tallet forelå det planer om å bygge Bergens første vannkraftbaserte elektrisitetsverk ved Mulelven, som har et nedslagsfelt på ca. 1,63 km2, men planene ble aldri realisert.
Mulelven var 1565–1877 grensen mellom byen og Sandviken (Korskirkens landsogn).