Pleiestiftelsen for spedalske No. 1, Kalfarveien 31, statlig sykehus for spedalske tatt i bruk 1857 som delvis avløsning for St. Jørgens hospital, byens første leprasykehus fra ca. 1400. Den fikk betegnelsen nr. 1 fordi Reknes pleiestiftelse i Molde og Reitgjerdet pleiestiftelse i Trondheim (begge åpnet i 1861) var tiltenkt numrene 2 og 3, noe det aldri ble noe av.
Den toetasjes H-formede trebygningen, tegnet i sveitserstil av byggmester Hans Hansen Kaas, ble oppført på Lungegårdsmarken ved siden av Lungegårdshospitalet, og hadde 44 pasientværelser med plass for i alt 280 pasienter. Pleiestiftelsen er Bergens tredje store sykehus for spedalske og er den siste av de statlige bygninger som ble oppført av tømmer. Med en grunnflate på 1750 m2 og totalareal på 7235 m2 er den landets største trebygning. Stiftsgården i Trondheim har til sammenligning et flatemål på 1150 m2. Bygningen ble tegnet og oppført etter vestnorsk skikk, men Kaas var ikke arkitektutdannet, og måtte av den grunn tåle nedsettende kommentarer fra arkitekthold. Tegninger av bygningen ble likevel sendt verden rundt som eksempel på moderne og riktig sykehusbygging.
Gerhard Armauer Hansen (1841–1912) ble ansatt som lege ved Pleiestiftelsen 1868, og det var her han gjorde den forskningsinnsats som førte til påvisning av leprabasillen (Mycobacterium leprae) 1873. Spedalskhet er siden blitt kalt “Hansens sykdom”. Det vitenskapelige navnet er lepra. Dette var første gang en mikroorganisme ble identifisert som årsak til en kronisk sykdom, og andre gang for en sykdom i det hele tatt. Spedalskhet angriper særlig hud og nerver; infeksjonen kan behandles, men følgetilstandene er kroniske.
På bygningens fasade ble det 1895 på internasjonalt initiativ satt opp en minnetavle, utført av den tyske kunstneren Max Klein, over Daniel Cornelius Danielssen (1815–94), Armauer Hansens kollega og svigerfar, til minne om hans forskerinnsats. Byster av dem begge er plassert ved inngangen til Armauer Hansens arbeidsrom i Pleiestiftelsen, som er bevart som i hans tid (Armauer Hansens Minnerom) og utgjør en del av De Medisinsk-historiske samlinger og disponeres av Lepramuseet. Rommene står slik Armauer Hansen forlot dem. Bøkene, instrumentene og mikroskopet, men også et aldri så lite redselskabinett: Avstøpninger av deformerte hender og forkrøplede føtter på sprit.
Ved Pleiestiftelsen ble det fra 1895 foretatt meteorologiske observasjoner, som tidligere hadde vært utført ved Lungegårdshospitalet; målestasjonen var 1903–26 en del av Bergens meteorologiske stasjon. I hagen vest for hovedbygningen stod et lite likkapell i tilknytning til obduksjonsrommene; dette ble revet 1954/55. I Pleiestiftelsen ble verdens første medisinske personregister laget i 1856. Ved hjelp av dette registeret var det Armauer Hansen senere oppdaget at leprasykdommen ikke var arvelig, men smittsom. Lepraregisteret er nå supplert med Norges nasjonale fødselsregister, som også har fått rom i Kalfarveien 31.
Antallet pasienter ved Pleiestiftelsen sank raskt utover på 1900-tallet (1913: 74, 1940: 18); 1955 var det bare 7 igjen. Statens attføringsinstitutt (senere Statens arbeidsmarkedsinstitutt) overtok bygningen og ansvaret for de siste syv pasientene 1956. Institusjonen ble nedlagt 1992. Det statlige eiendomsselskapet Entra Eiendom AS har vært eier av bygningen siden 2000. Med intensjon om at mest mulig av det gamle, opprinnelige miljøet skal tas vare på samtidig som bygget må oppfylle dagens krav til funksjonalitet og effektivitet har selskapet gjennomført et omfattende restaureringsarbeid.
Pleiestiftelsens kapell lå midt i hovedbygningens annen etasje, tverrstilt i forhold til bygningens lengdeakse, med en gavl mot øst og en fremskutt apsis mot vest. Taket er kronet av et firkantet, diagonalstilt tårn. Kapellet ble ombygd etter at Pleiestiftelsen opphørte, og delt i flere rom til bruk for ulike formål, men er av dagens nye eiere brakt tilbake til sitt opprinnelige utseende. Rommet som var bygd og vigslet til kapell, brukes nå som kantine, og fremstår i dag som en av husets arkitektoniske perler. En del av det kirkelige utstyret er bevart.
Medisin og helse inntar fortsatt en dominerende plass i den verneverdige sykehusbygningen. Etter oppussing og pietetsfull modernisering danner Pleiestiftelsen for spedalske en fornem historisk ramme omkring deler av det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen. De gamle sykerommene er omgjort til moderne kontorer. I Kalfarveien 31 finner man Institutt for samfunnsmedisinske fag og seksjonene for sosialmedisin, geriatri, epidemiologi og medisinsk statistikk, fysioterapi, allmennmedisin og sykepleievitenskap. Samme adresse har også Nasjonalt folkehelseinstitutt, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Fjellsiden legesenter og Fretex Vestnorge AS.
Tilbaketråkk: Kalfarveien | Bergen byleksikon
Tilbaketråkk: Lungegårdshospitalet | Bergen byleksikon