Storetveit hovedgård fra 1912-13.
Tegnet av arkitekt Egil Reimers. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Park- og idrettsvesenet, Bergen Byarkiv.

Storetveit, Storetvedt (norrønt antagelig Þveit, av þveita, kløve, her i betydningen den utskilte delen; første del av navnet ble tilføyd ca. 1630 for å skille gården fra de andre gårdene med tveit-navn i Fana), gnr. 13, gårdsbruk i Fana, vest for Tveitevatnet. Eiendommen ble trolig utskilt fra Fjøsanger på 700-tallet, og strakte seg omkring 1300 fra Hop i sør til Solheim i nord, mellom Nordåsvatnet og Tveitevatnet. Tunet var opprinnelig på toppen av den nåværende Stamerbakken. Gården lå i middelalderen under Nonneseter og ble 1528 overdratt til Vincens Lunge. Den var i hans slekt til 1680, tilhørte deretter landkommissær Hans Hjort på Stend, og ble av hans enke solgt til Johan Volpmann 1696, deretter eid av stadsfysikus Jakob Woldenberg og av hans arvinger solgt til fire brukere 1737. Forretningsmannen og legatstifteren Conrad Mohr kjøpte hovedbruket 1896. Hans sønn, godseier Wilhelm Mohr, satt med gården 1907–55. Fana kommune kjøpte 150 dekar som ble lagt ut til friluftsformål, Storetveitmarken. Storetveit kirke, Rudolf Steinerskolen og Gården Senter er anlagt på gårdens gamle grunn.