Syslemann (norrønt syslumaðr, egentlig kongens øverste representant i et syssel el. fylke) utgjorde sammen med fehirde og gjaldker de kongelige styringsmenn i høymiddelalderens Bergen. Men syslemannens forvaltningsenhet var mer omfattende. Tittelen skriver seg fra en lovrevisjon i 1270-årene, og oppgavene omfattet da militært lederskap og innkreving av leidangsskatt, dessuten innkreving av bøter. En tredel av disse inntektene tilfalt syslemannen, og beløpet kunne bli så betydelig at kongen krevde at han holdt ekstra mannskapsstyrker. Stundom ble samme mann utnevnt til både fehirde og syslemann. Skjønt tittelen har vært brukt i andre deler av riket, kjennes den ikke etter Svartedauden i Bergen, der de tre ombudene etter hvert ble tatt over av høvedsmannen, dvs. befalingsembetet på kongsgården.