På Wilhelmineborg ble det reist tretti boligbrakker for husløse etter bybrannen i 1916. Tegningen viser fasade, snitt og grunnplan av en type brakker. Arkivet etter Byarkitekten, Bergen Byarkiv.

Wilhelmineborg, var en større eiendom i Sandviken, avgrenset av Sandviksveien, Brødretomten, Fjellveien og Frydenlund, opprinnelig festegrunn under Store Sandviken. Den ble først kalt Langbergmarken, etter repslager Joachim Henrich Langberg (1774–1833), som kjøpte husene her 1818 og fikk festebrev på eiendommen året etter; det senere navnet er etter hans kone (Alida) Wilhelmine. Eiendommen ble også en tid kalt Kahrsemarken etter Nicolay Kahrs, som kjøpte den 1849. Kommunen overtok den 1912 med sikte på å stykke den ut til villatomter, men den kom isteden til å bli brukt til nødsboliger etter bybrannen 1916 – 30 husvillebrakker med i alt 229 leiligheter ble oppført her. Brakkebyen ble sanert etter den annen verdenskrig, siste hus ble revet 1960, og det er senere langs Sandvikslien og Sudmanns vei reist boliger som samsvarer med områdets villaklausul.