Askøy

Askøy (opprinnelig gårdsnavn etter treslaget ask; i middelalderen ble øya kalt Fenring), kommune nordvest for Bergen, mellom Byfjorden, Hjeltefjorden og Herdlafjorden; 100 km2 med 23 547 innb. (2008). Omfatter øyene Askøy (89 km2), Hanøy, Herdla, Ramsøy og Horsøy i tillegg til en rekke mindre øyer. Ved grensereguleringer 1964 fikk Askøy kommune overført deler av gamle Herdla herad, i tillegg til de delene av Meland kommune som lå på Askøy. Fra 1837 til 1918 var Laksevåg på fastlandet en del av Askøy kommune. Embetsmenn og kjøpmenn fra Bergen var jordeiere på Askøy på 1600-tallet, og Askøy-folk slet med å betale jordleie og andre avgifter.

Askøy ble knyttet til Bergen med dampbåt 1860. Kaifrontene i Bergen stammer fra steinbrudd på Askøy. Askøybrua, Nordens lengste hengebro (1350 m) da den ble åpnet 10. desember 1992, er nå hovedforbindelsen til Bergen. Før broåpningen var fergesambandet mellom kommunesenteret Kleppestø og Sukkerhusbryggen en av de mest trafikkerte i landet, med rundt 4 mill. passasjerer og mer enn 1 mill. biler. Fortsatt suppleres broforbindelsen med hurtigbåten Snarveien, som tar 8 minutter inn til Søndre Nøstekaien. Bussreisen Kleppestø–Bergen sentrum (Tide) tar 15–20 minutter.

Bergen og omland friluftsråd har i samarbeid med kommunen tilrettelagt 17 offentlige badeplasser på Askøy. Naturiststrand finnes i Kollevåg. Askøy har to store idrettsanlegg, fotballbaner og en golfbane (6 hull). Kolbeinsvarden, også kalt Storavarden (231 m.o.h.), er det høyeste punktet på Askøy og var inntil 1981 inkludert i Syvfjellsturen. I Kollevåg er det et regionalt seilsportsenter. Herdla gård er det største privateide gårdsbruk i Hordaland, en storgård også i nasjonal målestokk med 250 storfe og blant landets største melkeprodusenter. Askøy er også fylkets jordbærbygd nr. 1 og Askebær et velkjent produkt.

På Herdla finnes det rikeste fugleområdet i Hordaland med 224 registrerte fuglearter (2003). 3,1 km2 av området ble fredet 1985. Interesserte kan oppleve litt av det rike fuglelivet fra to observasjonstårn i Prestvika og på Urdneset.

Herdla kirke, også kalt Øygardskatedralen, står på tuftene av St. Nikolaus-kirken, som er et av Norges eldste gudshus. Så tidlig som 1146 er den nevnt i et brev fra pave Eugenius til abbed Orm i St. Michaels kloster i Bergen, som den tilhørte. I 1308 hadde kirken status som kongelig kapell under Apostelkirken i Bergen.

På grunn av sterk forurensing av sjøvannet i Puddefjorden på begynnelsen av 1900–tallet bygde Bergen Museum en biologisk stasjon på Herdla for å drive forskning på livet i sjøen. Et område på Lakseneset ble bygslet for formålet, utpekt som det mest ideelle stedet av Michael Sars som hadde vært prest på Herdla 1839–54. Stasjonen nyttes i dag som kurs- og feriested.

Domkirken i Bergen var sognekirke for Askøy til 1741. Dette året sa kong Christian 6 ja til å bygge kirke i Strusshamn. Denne kirken ble sognekirke også for Laksevåg og Loddefjord som da hørte til Askøy. En av prestene i Strusshamn gamle kirke var Johan Ernst Welhaven (1775–1828), far til dikteren Johan Sebastian Welhaven (1807–73). Hans Nilsen Hauge startet mølledrift i Strussham like ved kirken i 1803. Både møllen og kirken gikk tapt i en brann 1861. Nåværende kirke (ark. Einar Vaardal-Lunde) ble vigslet 1969.

Under den annen verdenskrig bygde den tyske okkupasjonsmakten flyplass på Herdla. Dette var den eneste flyplassen på kyststrekningen mellom Stavanger og Trondheim og kom derfor til å spille en viktig rolle i krigen, bl.a. i forsvaret av ubåthavnen i Laksevåg. Da Bergen lufthavn skulle bygges etter krigen, stod stedsvalget lenge mellom Herdla og Flesland. Tyskerne bygde også opp Herdla fort, inkludert torpedobatteri i Hjelte. Herdla ble kalt “Festung Herdla”, og alle sivile måtte i løpet av krigen flytte fra øya. I Herdla museum er begivenhetene under krigen et hovedtema. Et annet tema er historien om De Zee Ploeg, det hollandske skipet som i 1817 underveis til Philadelphia i USA med 560 tyske emigranter ombord havarerte utenfor Herdla. Flere av passasjerene slo seg ned i Bergen og ble stamfedre til kjente Bergens-familier. – Se De Zee Ploeg.

På Erdal er det et televerksmuseum med tekniske klenodier fra Bergen Radio. Samlingene viser utviklingen i telekommunikasjonene gjennom 100 år. Museets juvel er en telefunkensender fra 1935, den eneste senderen i sitt slag som er bevart for ettertiden. I tilknytning til senderen ble det reist to radiomaster med en høyde på 150 meter. De var et landemerke helt frem til høsten 2000 da de ble revet av sikkerhetsmessige årsaker. Mastene skal forsterkes og etter planen reises igjen om det lykkes å gjøre dem solide nok til å tåle alle værforhold. – Se Bergen Kringkaster.

De klart fleste pendlere til Bergen kommer fra Askøy. 5200 askøyværinger reiste 2008 hver dag til arbeidsplasser i byen. Men Askøy er en kommune i sterk vekst, og har på få år tatt steget opp fra en ren pendlerkommune til selv å bli en viktig aktør for nyskaping og nyetablering. I tillegg til gamle industristeder som Florvåg (tidligere malingsfabrikk og skofabrikk) og Strusshamn (Viksund båtbyggeri) har det på Hanøytangen, Ravnanger, Mjølkeviksvarden, Horsøy og Storebotn vokst opp både store og små bedrifter som leverer varer og tjenester både nasjonalt og internasjonalt. Framo Engineering bestemte 2007 å etablere en større virksomhet på Horsøy med monteringshaller for pumpesystemer. Dette betyr ca. 500 arbeidsplasser og nytt liv etter sildemelfabrikken som ble drevet på Horsøy i mange år, men nedlagt i 2002.

Et vel 500 dekar stort område på Hanøytangen på sørvestsiden av Askøy ble 1971/72 kjøpt av Hilmar Reksten, som her ville opprette et storskipsverft. Utsprengningen til anlegget var fullført da skipsrederen gikk konkurs; boet overlot 1983 området til Aker A/S som vederlag for gjeld. Et konsortium, A/S Hanøytangen, der Bergen og Askøy kommuner var partnere, kjøpte arealet 1992 og leide det samme år ut til Kværner Concrete Construction A/S. Hanøytangen ble byggeplass for plattformer til oljefeltene Heidrun og Troll. Men etter at denne kontrakten var fullført, ble området liggende brakk inntil Bergen og Askøy kommuner i 2001 solgte området til en kjøpergruppering som blant andre bestod av Magnus Stangeland og kalte seg Hilmer Invest. Bergen Group AS, der Stangeland er hovedaksjonær og arbeidende styreformann, akter å nytte Hanøytangen for offshoreproduksjon, riggreparasjoner, vedlikehold og service. Stangeland ser for seg en fremtidig industripark med opptil 1000 arbeidsplasser på Hanøytangen, som er blitt svært attraktiv for nyetableringer etter at Askøybrua ble bompengefri. Utenom Bergen Group er de største aktørene selskapet Norscrap West, som gjør gamle bilvrak om til eksportklart stål, og Selmer Skanska, som støper betongelementer, bl.a. til Bjørvika-tunnelen i Oslo.

På Kleppestø vil Askøy med tiden få et nytt urbant sentrum med butikker, boliger, hotell, nytt kulturhus og nytt rådhus. Med dette planutkastet vant eiendomsselskapet NCC i 2008 konkurransen om fremtidens Kleppestø, utlyst av Askøy kommune. Til gjennomføring av planen skal det de nærmeste årene investeres et par milliarder kroner og tomten på 45 000 m2 bygges ut med et bygningsareal på 72 000 m2 frem mot 2020. Det første som vil bli bygt, er et underjordisk parkeringsanlegg under den nårværende parkeringsplassen på kaien. Dagens rådhus skal etter planen rives.

Lokalavisen Askøyværingen eies av Bergens Tidende. Avisen har kontorer i Kleppestø og utkommer hver tirsdag og fredag. Opplag 5452 (2008).

Skriv ut artikkel

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: De Zee Ploeg | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.