Det Hanseatiske Museum, Finnegården, Bryggen, omfatter også de fire schjøtstuene ved Mariakirken (Øvregaten 50). Interiørene her og i Finnegården gir med møbler og utstyr et bilde av de tyske kjøpmenns liv og virksomhet i Bergen gjennom hundrer av år og flere kulturepoker. Inngår ettter museumsreformen (2000) i Stiftelsen Museum Vest.

Museet i Finnegården skyldes kjøpmann Johan Wilhelm Wiberg (1829–98), som fra 1866 drev nordlandshandel i gården. Ettersom den klassiske virksomhet på Bryggen var i ferd med å ta slutt, gav han seg til å samle i hop alskens innbo og løsøre av historisk interesse der han kom over det, også i andre gårder. Sin egen eiendom lot han stå uten andre inngrep enn stilriktig restaurering. Hans sønn, forfatteren og maleren Christian Koren-Wiberg, fortsatte farens arbeid.

Museet, som ble offisielt åpnet 1872, er en «stue» i den hanseatiske forstand, dvs. en bygning som tilhører ett handelsfirma og som rommer alle de nødvendige funksjoner: I første etasje var det lager og ekspedisjon for tørrfisk. En smal trapp fører opp til «Ytterstuen», det vi ville kalt husets kantine, som også gjorde tjeneste som redskapsrom. Derfra kommer man til kjøpmannens kanselli (kontor) med et spiserom innenfor, og i tredje etasje soverom – ett for kjøpmannen, ett for gesellen og ett for arbeiderne.

Bergen kommune driver museet, som er ett av byens mest søkte turistmål, med ca. 80 000 besøkende i året. Bygningene restaurert 1996 med nytt inngangsparti.