Beyer, F., tidligere grafisk bedrift med røtter tilbake til 1771, da Holger Enevoldsen d.e. (1737–1807) fikk borgerbrev som bokbinder i Bergen, og to år senere overtok sin gamle læremester Niels E. Kiøsstadius’ hus, en eiendom som tilsvarer nåværende Kong Oscars gate 12. Eiendommen er omtalt allerede 1593, og tilhørte da Eske Bille, men bygningen må være reist etter brannen 1702. Bokbindere og bokhandlere hadde holdt til der siden 1723. Enevoldsen utvidet virksomheten til også å omfatte bokhandel, og sønnen Holger Enevoldsen d.y. (1775–1819) kom i tillegg til å bli forlegger, da han trykte og utgav Lyder Sagens Læsebog i Modersmaalet (1808).
1813 overtok Enevoldsens mestersvenn Frands Dekke Beyer (1784–1849) bokbinderiet og 1819 også bokhandelen. Han utvidet forleggervirksomheten, som kom til å bestå mest av skolebøker og religiøse skrifter, ikke skjønnlitteratur. Trykkingen foregikk utenbys, men 1846 kjøpte han Georg Prahls offisin i Korskirkesmauet og trykket bl.a. Bergenske Blade der fra 1848. Da Beyer døde 1849, tok sønnen Johan Jacob Dekke Beyer (1830–1903) over denne virksomheten, som deretter ble drevet under navnet J. D. Beyer til den gikk ut av slekten 1901. Bergens Aftenblad ble lenge trykket av dette firmaet.
Den nest eldste av Frands Dekke Beyers sønner, Fredrik Stockfleth von Krogh Beyer (1827–1903), tok etter farens død over bokhandelen og bokbinderiet. I hans tid ble det reist nye lokaler for bokhandelen i Strandgaten 2, fra 1914 utvidet med nabobygningen Apotekersmauet 1–3. Virksomheten der, som fra 1913 ble ledet av Fredrik Beyers sønnesønn Freyvald Beyer (1890–1924), omfattet bokbinderi, protokollfabrikk, papirvarefabrikk og engrosforretning; den sistnevnte er senere skilt ut som F. Beyer Engros A/S. – Forlagsvirksomheten ble også skilt ut som eget selskap (F. Beyers Forlag A/S) og kulminerte 1914, da verdenskrigen førte til at utgivelsen av alskens reiselitteratur og Beyer’s Weekly News (som hadde pågått siden 1890) måtte opphøre, men firmaet fortsatte med bokutgivelser til 1941.
Alt i alt rådde firmaet F. Beyer over 2800 m2 gulvflate, og personalet hadde på 30 år økt fra 30 til 150, da hele konsernvirksomheten kulminerte ved Bergensbrannen 1916. Etter brannen fikk trykkeriet og bokbinderiet et lokale i Tonningsgården og avdelinger i Hotel Royal i Slottsgaten og i Dramshusen på Bryggen, foruten en filial i Kristiania. 1919 skiftet firmaet navn til A/S F. Beyers Papirvarefabrikk, etter at detaljhandelsdelen var blitt skilt ut året før (se F. Beyer Bok- og Papirhandel A/S). Samme år tok firmaet i bruk nye lokaler i Lodin Lepps gate 1 til en avdeling for kontormaskiner og -møbler, mens fabrikkfløyen stod ferdig 1923. I denne bygningen omfattet virksomheten setteri og boktrykkeri, bokbinderi, linjeranstalt for protokoller, produksjon av skolemateriell og posefabrikk. 1934 overtok firmaet Bergens Litografiske Anstalt (startet 1908 som Bergens Emballage Anstalt), som produserte etiketter, særlig for hermetikkindustrien.
Bygningskomplekset i Lodin Lepps gate 1 var ferdig utbygd 1960, men de 9500 m2 her strakk ikke til, så ytterligere 2000 m2 ble leid i den tidligere Martens’ brødfabrikk i Rosenkrantz gate 3, inntil også dette ble for lite, og 1970 flyttet firmaet virksomheten til et nybygg i Indre Arna (Storaneset 1).
Tilbaketråkk: Beyer Bok- og Papirhandel A/S, F. | Bergen byleksikon