Telenor

Telenor ASA, Ytrebygdsvegen 215, Kokstad, tidligere Telegrafverket, tok 1. januar 1969 navnet Televerket, 1994 omdannet fra offentlig forvaltningsbedrift til et statlig aksjeselskap, og skiftet 1995 navn til Telenor AS, i 2000 delprivatisert og børsnotert i Oslo og på Nasdaq, USA som Telenor ASA. Telenor er i dag Norges nest største konsern (etter StatoilHydro) med omsetning på ca. 70 milliarder kroner og rundt 28 000 ansatte. Konsernsjef er fra 2002 Jon Fredrik Baksaas.

Telenor samlet i 2000 sine ulike avdelinger i Bergens-området i nytt regionalt hovedkvarter på Kokstad, nær Flesland flyplass. Virksomheten i Bergen omfatter ca. 450 fast ansatte fordelt på Telenor Nordic (Norge), Telenor Mobil, Telenor Eiendom og Canal Digital. Bergen er ikke lenger et eget resultatområde med en egen regionsjef. Ledelsen befinner seg i Oslo, men det er naturlig at Bergens-avdelingen er representert, fungerer Helge Andersen som regiondirektør. Salgsavdelingen på Kokstad har ansvar for Hordaland og Sogn og Fjordane og ledes av Per Heiberg-Andersen. Også lederen for Maritim Radio, Ånund Haktorson, har kontor på Kokstad.

Telenorsenteret på Kokstad er en ruvende bygning på ca. 30 000 m2 fordelt på 5 etasjer og 6 fløyer atskilt av frodige hager. Fasaden strekker seg i 130 meters lengde langs Fleslandsvegen. Anlegget er utformet i samarbeid med arkitektfirmaet Pedersen / Ege og siv.ark. Einar Tønseth. Bygget danner en storslått ramme om ca. 1 100 arbeidsplasser der strenge krav til miljø og trivsel er ivaretatt. I tillegg til Telenor har StatoilHydro, IBM, EDB, Baker Huges, Seadrill, Idevekst og Procardo kontorer i bygningen.

Omgivelsene er spektakulære. Fra “Livets tre”, skapt av brasilianeren Saint Clair Cemin, et kunsttre som står i lunsjhagen, pipler det frem vann, som renner ut i et basseng rundt spisestedet Bryggen. Derfra fortsetter vannet inn i bygningen for så å strømme ut i et basseng som omgir kunstverket “Møteplass for skandinaviske eventyr” ved hovedinngangen. I denne skulpturen har den svenske kunstneren Ernst Billgren latt mange eventyrlige elementer møtes og dermed skapt forventninger om hva som finnes inne i det store bygget. Etter “Møteplassen” spruter vannet opp fra flere fontener før det ender i “Havet”, nok et basseng på forsiden av bygningen. En bekk som var der før Telenor, er bevart. Vannet skaper visuelt liv og tjener som et effektivt støyvern mot Flyplassvegen. I utformingen av fasadene er det tatt utgangpunkt i typisk bergensk og vestnorsk arkitektur. Telenor har ellers til glede for sine ansatte og besøkende gitt kunsten bred plass, både ute og inne.

Resultatet er blitt høyt verdsatt og påskjønnet. Prosjektlederen for Telenor-bygget, Terje Walter Gilje, ble tildelt Hordaland fylkeskommunes miljøpris for 2000. Komité for miljø og byutvikling ga Bergen kommunes arkitekturpris for 2000 til Telenor. Fra Norges Praktiserende Arkitekter vanket Byggherreprisen 2000 mens Norsk Betongforening og Norske Arkitekters Landsforbund tildelte bygget prisen Betongtavlen for fremragende byggekunst i betong. Endelig i 2002 mottok mottok Telenors bygg på Kokstad den internasjonale utmerkelsen Prix d’Excellence i kategorien kontor-industri.

Historikk. Bergen har tidligere vært sete for Televerkets region Bjørgvin, som omfattet Hordaland og Sogn og Fjordane fylker. Virksomheten har røtter tilbake til det statlige Telegrafvæsenets Bergens telegrafdistrikt, som kom i virksomhet 1857, og Bergens Telefonkompagni, et privat selskap etablert 1881. Televerkets regionadministrasjon og den publikumsrettede virksomheten holdt til i Starvhusgaten 4, oppført 1927 (ark. Anton M. Kielland og Finn Berner). Telegrafbygningen ble 1998 overtatt av Knut Galtung Døsvig og ombygd til kjøpesenter. Konkurransetilsynet har fra 2006 hatt sitt hovedkontor i Telegrafbygningen. Arkitektonisk er bygningen unik idet dens teglsteinsarkitektur er det eneste eksempel i Norge på nygeorgiansk “Colonial Style”. Bygningen er fredet, noe overraskende etter anmodning fra eieren.

Den første telegrafforbindelsen mellom Bergen og Christiania gikk over Stavanger og Sørlandet; fra 1874 var det direkte linjer til Christiania og Trondheim. Fra Telegrafvæsenets sentral i Børsbygningen ble det fra 1898 også ekspedert telefonsamtaler på rikstelefonnettet. Bergens Telefonkompagni startet sin virksomhet 1882. Selskapets første sentral lå i Torgallmenningen 11, flyttet 1887 til Torgallmenningen 15, utvidet med to etasjer i nabohuset (nr. 17) 1895, og kom 1915 til nyoppført gård i Veiten 1. Bygningen ble restaurert etter brannskader 1916 og fikk adressen Markeveien 1. Bare fem dager etter brannkatastrofen var sentralen i virksomhet med improvisert anlegg, og vel en måned senere var 2000 av de 5000 abonnentene tilkoblet et provisorisk anlegg i en barakke i Byparken. Den nye automatiske sentralen kom i drift 1920. Selskapet hadde fra 1883 konsesjon fra staten til å knytte områder utenfor byen til telefonnettet. Bistasjoner var åpnet på Hop 1894 (nytt anlegg 1935) og Osøyri 1901. Kronstad telefonsentral ble åpnet 1929, Sandviken sentral 1938. Da staten overtok Bergens Telefonkompagni 1946 hadde også Stend, Alvøen, Arna og Salhus sentraler.Bergen Radio var kommet i drift på Rundemanen 1912. Bergen telegraf- og rikstelefonstasjon ble opprettet som egen avdeling etter at staten hadde overtatt telefonanlegget, og ekspederte alle telegrammer og fjernsamtaler ved siden av utbyggingen av telefonsambandet i Hordaland. Den ble 1965 integrert i Telegrafverket, fra 1969 kalt Televerket. Heggebakken telesenter ble montert i Fløyfjellet 1972 som kommunikasjonsformidler for hele Vestlandet. Montør- og lagerstasjonen på Kristianborg (Conrad Mohrs veg 15) ble tatt i bruk 1980/81, Åsane montørstasjon 1983.

Et televerksmuseum finnes på Erdal, Askøy. Se Askøy.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.