Ulriken, det høyeste av byens «klassiske» 7 fjell, 643 m o.h.; siden sammenslutningen 1972 har Gullfjellet (988 m o.h.) vært bykommunens høyeste. Navnet kommer trolig av norrønt Alrekr, det ruvende. Flankene er bratte, men fra toppen brer det seg et turterreng mot nord, øst og sør. I sin Sang til Bergen (se Sang til Bergen i Om Bergen) skildret Nordahl Brun byen fra toppen av Ulriken, skjønt det er uvisst om han noen gang var der. Den første kjente fotturen til Ulriken ble foretatt 1853 av en gruppe med bl.a. teaterinstruktør Henrik Ibsen, som skrev «Vi vandrer med freidig mot» for anledningen. Da idrettspioneren, kjøpmann Johan N. L. Blytt gikk på ski over Ulriken 1896, ble det omtalt i avisen. Fra slutten av 1800-tallet ble det reist mange hytter av idrettslag og privatpersoner i de slakere liene mot sørvest og innover på flatene.
Flere idrettskonkurranser har vært avholdt på Ulriken etter at det første hopprenn ble avviklet her 1896 med Bergens Turnforening som arrangør. Det første Bergensrennet ble avviklet av Bergens Turnforening i Gimlebakken på vestskråningen av Vasslifjellet 1908, det første landsskirenn i kombinert 1909. «Ulriken utfor» er et renn som første gang ble holdt 1963. Også turmarsjen «Ulriken over» ble første gang avviklet samme år, med 4000 deltakere; 1967 ble turen gått av 19 000.
En 7660 m lang jernbanetunnel gjennom Ulriken, Bergensbanens lengste, ble anlagt fra Bergen stasjon til Arna 1959–64. I 1959 ble også telemasten på toppen av Ulriken reist. Det var fryktet at den ville skjemme fjellprofilen. Reisingen var et pionerarbeid, og problemfylt, ikke minst under transporten av materialer. Stasjonen ble bygd bak profilen mot byen, og kom i drift 1960. Den 40 m høye betongmasten har 35 cm tykke vegger, tverrmålet er 3 m nede, 2 m oppe. På masten er støpt et 38 m høyt metallrør. Fjellprofilen ble skjemt da svevebanen Ulriksbanen ble anlagt 1961. Ved øvre stasjon er det oppført et serveringslokale, Sportskafeen.